Gå til sidens hovedinnhold

Jeg håper Senja-politikerne tenker nøye gjennom følgene av sine vedtak i denne saken

Om Senja kommune og rapporten «Strukturell utredning av omsorgstjenestene»

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Etter rådmannens utspill om mulige nedleggelse av sykehjemsplasser i tidligere Torsken kommune på grunn av dårlig kommuneøkonomi, bestilte Senja kommune konsulenttjenester til å se på organiseringa av omsorgstjenestene i kommunen. Millionutredningen fra PWC har tittelen: «Strukturell utredning av omsorgstjenestene». Her, i denne på mange måter selvmotsigende utredningen, er det mye å gripe fatt i dersom en er opptatt av å bevare og opprettholde livskraftige samfunn på yttersida av Senja. Vi må ta til motmæle.

Men spørsmålet som melder seg aller først er: Hvordan i all verden er det mulig at den nye kommunen allerede før ett år er gått, er i et så økonomisk uføre at sterke driftsreduserende tiltak må iverksettes, at institusjoner foreslås lagt ned? Kjente ikke nåværende rådmann, som også var ansvarlig for sammenslåingsprosessen, til den økonomiske situasjonen som ville oppstå ved sammenslåingen av kommunene? Dersom han ikke forutså konsekvensene, har han ikke satt seg tilstrekkelig inn i de økonomiske forutsetningene ved kommunesammenslåingen. Det virker ikke særlig betryggende. Det samsvarer lite med folkemøtene hvor han henvist til samarbeidsavtalen, som sa at de ulike institusjonene skulle bestå. Og for igjen å poengtere den økonomiske biten av sammenslåingen. Senja kommune får i 15 år rammeoverføringene som Berg, Torsken, Tranøy og Lenvik ville ha fått. I Torsken driftet kommunen 2 sykehjem, 2 skoler og 2 barnehager innenfor de rammene kommunen hadde tilgjengelig.

Er det store låneopptak i gamle Lenvik som nå rammer oss? Eller er det tidligere ordfører og kommunestyre i gamle Lenvik kommunes vanvittig generøse økonomiske subsidiering og tilskudd til laksemilliardæren som slår inn? En gave på bortimot 300 millioner. En vanvittig gave til en av Norges rikeste fra, det som ser ut til å være, en av Norges fattigste kommuner. Er det dette distriktene i kommunen nå må betale for? Rapporten. Hele teksten i rapporten gjennomsyres av konsulentenes holdning om at jo større institusjonene er, jo bedre og billigere er den å drifte. All argumentasjon prøver å bevise det. Likevel er det interessante sider ved den. Som de fleste slike konsulentrapporter forventer oppdragsgiver ofte en gitt konklusjon. Rapporter er bestillingsverk. Oppdragsgiver gir ofte føringer på hva de ønsker. Svarene er ofte lagt på forhånd. Jo større, jo bedre og billigere. Rapporten er full av selvmotsigelser. Når en sammenligner tallene i tabellene og grafene med teksten og konklusjonene i rapporten, får en ofte et helt annet bilde av virkeligheten enn den rapporten beskriver.

1. Tidlig i rapporten opplyses det at omsorgstjenesten har et underskudd på 12 millioner i 2020. Et stort beløp. Etter det jeg husker ble det i 2020 budsjettert med 12 stillinger i en TFU bolig, mens behovet viste seg å være 33 stillinger. 20 stillinger underbudsjettert koster sikkert 12 millioner. Ikke underskudd, men en gedigen administrativ tabbe.

2. Sykehjemmene – pleiefaktor, kostnader

En av de viktigste faktorene som avgjør kostnadene for driften av sykehjem er pleiefaktoren ved institusjonen, dvs hvor mange pleiere det er pr. institusjonsplass. Det er derfor interessant å se på pleiefaktorene i de ulike institusjonene i kommunen. På side 13 i rapporten står det: «Kostnadene per institusjonsplass varierer lite mellom de ulike institusjonsavdelingene. I brutto utgifter koster en institusjonsplass i Senja kommune om lag 900.000 kroner i året å drive de fleste steder». Med andre ord liten forskjell mellom store og små institusjoner. Interessant. Dette uttrykkes som et faktum. Innforstått: De mindre sykehjemmene er ikke dyrere å drifte enn de større. På side 18 i rapporten står det: «Små enheter gir derfor en høyere pleiefaktor (antall pleiere per bruker)». Dette stemmer ikke i det hele tatt med rapporten for pleiefaktor, 2020 – side 13. Til eksempel har tre av de mindre sykehjemmene en pleiefaktor på mellom 0,79 og 0,88, mens det største sykehjemmet har 0,98 – altså godt over 20 % høyere pleiefaktor. Egentlig er pleiefaktoren enda høyere her, for på s. 39 under heddingen «Senario 0: Videreføring av dagens situasjon» er bemanningen oppgitt til 82 ansatte på 80 plasser. Det betyr en pleiefaktor på 1,025. Med andre ord er pleiefaktoren nesten 25 % høyere på det største sykehjemmet enn flere av de mindre sykehjemmene. For ordens skyld kan det opplyses at for de andre institusjonene er pleiefaktoren identiske på s. 13 og s. 39.

På side 18 i rapporten leser vi: «Uansett hvor lite et sykehjem er, må det være en viss beredskap døgnet rundt. Særlig nattevaktene har en beredskapsfunksjon, som gjerne bemannes for å dekke toppene i ressursbehovet. Det kreves omtrent 2,3 årsverk for å fylle en nattevakt et år. Små enheter gir derfor en høyere pleiefaktor». (Min understrekning)

Til tross for dette utsagnet er pleiefaktoren betydelig lavere ved flere mindre sykehjem i kommunen enn i det største. Rapporten s. 12 og s. 39. Det som står i rapporten om pleiefaktor stemmer ikke.

3. Sykefravær, overtid og vikarinnleie

Sykefraværet er høyt i omsorgssektoren. Totalt brukes det 68 millioner, men når en trekker fra refusjoner sitter kommunen igjen med netto utgifter på 46 millioner. Når en ser på tallene er det egentlig ikke så store forskjeller mellom de ulike institusjonene. På side 12 i rapporten ser vi oversikten over sykefravær i de ulike institusjonene, både korttids og langtidssykemeldinger. Som vi ser er sykefraværet lavest i Gryllefjord, men fraværet er lavere på Finnsnes plan 2 og 3, Sifjord og Stonglandseidet enn i resten av institusjonene. Men igjen så problematiseres fravær i forhold til de mindre institusjonene.

4. Fagutdannet bemanning

Også på dette området prøver rapporten å vise at de ansatte på sykehjemmene i distriktene har lavere utdanningsnivå enn ved det største sykehjemmet. Dette er bare delvis riktig. Jeg regner med en kan være enig om at en fagarbeider innenfor helse og pleie er en kompetent arbeidstaker på sykehjemmene. På side 12 kan vi lese: «I andre enden har både Skaland, Sifjord og Gryllefjord lav andel ansatte med høyskoleutdanning». Til orientering er det i Sifjord fire høyskoleutdannede. Heldigvis kan også folk på yttersida prosentregning. Og når en regner % på forholdet mellom de ulike profesjonsgruppene ved sykehjemmene i kommunen, vil en se at også mindre sykehjem stort sett har samme prosentandel høyskoleutdannede som det største sykehjemmet. Når en ser på andelen ansatte som er sykepleiere og fagarbeidere på Sifjord, utgjør de over 90 % mens Finnsnes har 75 % slik fagkompetanse. Dette kommer ikke fram i rapporten. Her brukes all argumentasjon ut på å vise at jo mindre sykehjem, jo lavere utdanningsnivå. Uredelig etter mitt skjønn.

5. Omsorgsboliger

I rapporten omtales også FBAS, som er en avdeling med kun heldøgns omsorgsplasser. Denne institusjonen drives med en pleiefaktor på 0,89, altså med en høyere bemanning enn tre av sykehjemmene. Omsorgsboliger med heldøgns bemanning kan være et godt tilbud til mange eldre, men det tar tid å tilrettelegge for et slikt tilbud. Det går ikke bare å legge ned sykehjemsplasser og omgjøre dem om til omsorgshybel. Dette krever en langsiktig planlegging.

6. Avstandene i Senja kommune

Overraskelsen blir ikke mindre når forfatterne av rapporten prøver å bruke fylkets bevilgning til veiutbedring på Senja som et argument for at det er helt forsvarlig å avvikling sykehjemsplasser i distriktene. Avstand betyr ikke så mye. Her viser konsulentene en utrolig inkompetanse og useriøsitet. Fra rapporten s. 18. «Troms og Finnmark fylkeskommune har bevilget nærmere 200 millioner for forbedring av fylkesveiene i kommunen i løpet av 2021 og 2022, noe som sannsynligvis vil trygge fremkommeligheten betydelig gjennom hele året». Hvor mye hjelper 200 millioner for å sikre veiene til yttersiden av Senja vinterstid? Lite, når vi vet at det kostet 120 millioner å sikre veien Sifjordbotn – Finnes. Vi vet nå at bevilgningen fra fylket skal brukes på Husøyveien og stekningen Trongstraumen – Ballesvik. Det er flott. Det er kjempefint at fylkeskommunen bevilger penger til veiene på Senja, men selv 200 millioner har ikke den helt store betydningen for fremkommelighetene på Yttersida, særlig vinterstid. Vi vil fortsatt ha problemer med snøfokk og rasfare og stengte veier når naturen viser muskler. Jeg vil for ordens skyld gjøre oppmerksom på at Fylkestinget dessverre ikke har myndighet til å vedta forbud mot snø og vind og uvær. Det er det andre som styrer. Så dette argumentet i rapporten er med respekt og melde ekstremt useriøst, men føyer seg inn som en del av argumentasjonen som gjennomsyrer rapporten. Det er helt forsvarlig å legge ned i distriktene. En får nesten inntrykk av at det i rapporten påstås at det sannsynligvis blir betydelig bedre framkommelighet gjennom Kaperdalen vinterstid, på grunn av at fylket har bevilget penger til veien til Husøy og Gryllefjord. Dette holder rett og slett ikke mål! Rapporten bruker fylkeskommunens veibevilgning som argument for konklusjonen som ønskes. Igjen. Merkelig argumentasjon.

7. TFU tjenesten

TFU er også en viktig del av omsorgstjenestene i kommunen og har mange ansatte. Det var svært overraskende å lese at når brukere av tilrettelagt arbeid gjennom Mitra er på arbeid, er bemanningen i boligene som om brukerne var tilstede i boligen. Kommunen betaler altså dobbelt. Dette burde egentlig ikke være mulig. Her er det mulig å spare mye uten at en forringer tilbudet til brukerne. Det er merkelig at ingen i administrasjonen har gjort noe med dette for lenge siden. Et åpenbart ledelsesproblem. Ellers viser rapporten til ukulturer på bruk av vikarer, ekstremt høye vikarutgifter, mange ganger budsjettet, og svært store overskridelser på budsjettet for tjenestekjøp. Det store spørsmålet her er: Hvordan kan dette skje uten at ledelsen griper fatt i det? Hvordan kan kommunen se at institusjonene/boligene i TFU er fullt bemannet samtidig som brukerne er på arbeid på Mitra?

Min konklusjon etter å ha lest rapporten må derfor være: Rapporten slår fast at det er små forskjeller i bruttokostnadene på en sykehjemsplass ved de ulike institusjonene. Det finnes små veldrevne institusjoner som holder en god faglig standard, samtidig som det sikkert finnes institusjoner med dårligere kvalitet. Dette samme gjelder for større sykehjem. Men likevel står det «side opp og side ned» i PWCs rapport at større institusjoner er bedre og billigere. Det finnes lite belegg for disse påstandene i rapporten.

  • I brutto utgifter koster en institusjonsplass i Senja kommune om lag 900.000 kroner i året å drive de fleste steder - De mindre sykehjemmene er ikke dyrere å drifte enn de større. Pleiefaktoren for flere av de mindre sykehjemmene er lavere enn på det største, til tross for at rapporten gjentatte ganger hevder det motsatte.
  • Når det gjelder fagkompetansen er bildet nyansert. Ser en på antallet høyskoleutdannede og fagarbeidere som arbeider på de ulike institusjonene, er ikke nødvendigvis forskjellene så store. Sykepleiemangel er stor over hele landet, både ved sykehjemmene og ved sykehusene. Dette er ikke et spesielt problem for mindre sykehjem, slik en får inntrykk av når en leser rapporten. Igjen. Omskriving av virkeligheten
  • Det er ikke de helt store forskjeller på sykefraværet på de ulike institusjonene i kommunen. Det som avgjør kostnadene i sykehjemmene i pleiefaktoren. Og hvordan rapporten enn vrir og vender på tallene så er det til syvende og sist pleiefaktoren som viser kostnadene ved de ulike institusjonene. Igjen. Pleiefaktoren er ikke høyere på de mindre sykehjemmene enn ved det største, heller lavere.

Rapportens hovedformål ser ut til å være å hjelpe administrasjonen og politikerne med argumenter for å avvikle en del sykehjemsplasser i distriktene. Hvorfor kommer det ikke forslag til omorganiseringer/endringer på TPU tjenestene som det stilles spørsmål ved i rapporten? Rapporten begrunner det med politiske føringer som er gitt innenfor TPU. Av hvilke politiske organ? Nåværende kommunestyre? Det foreligger også politiske føringer for hvordan institusjonsstrukturen skal være i Senja kommune. Samarbeidsavtalen mellom de tidligere kommunene. Så vidt jeg kan se, viser ikke rapporten noe om behovet for sykehjemsplasser i årene som kommer, om 5, 10 eller 15 år. Det er derfor uforståelig at en rapport kan komme med forslag om så omgripende organisasjonsendringer uten kjennskap til behovene i framtiden. Useriøst! Når en skal gjøre organisatoriske og strukturelle endringer bør dette gjøres ut fra fremtidige behov. Rapporten tar flere ganger opp kompetansen til helsearbeiderne. Det er bra, men det nevnes lite om en god og faglig ledelse. God ledelse er avgjørende for gode og forsvarlige tjenester. Når rapporten beskriver tjenester som kommunen betaler dobbelt for, ukulturer på ulike områder og mangel på budsjettdisiplin, er dette et ledelsesproblem. God ledelse ville ha grepet tak i slikt. Dette gjør meg ytterligere bekymret for troverdigheten av anbefalingene i denne rapporten, som jo ikke akkurat er gratis. Men som sagt tidligere. Når en bestiller en konsulentrapport får en som regel det oppdragsgiver ønsker. Etter mitt skjønn direkte sløsing av kommunale penger. Men administrasjonen ser ut til å være vel fornøyd med arbeidet så langt, siden de ønsker at PWC skal bistå videre i prosessen. Er det mangelen på faglig kommunal kompetanse som krever konsulenthjelp?

Det er i dag 305,29 årsverk i institusjons og hjemmetjenestene i kommunen, og 129,61 årsverk i TFU tjenestene. Totalt 435 kommunale årsverk, de aller fleste i Finnsnes/Silsand området. I tillegg har denne regionen kanskje flere hundre andre kommunale stillinger. Derfor vil det virke utrolig merkelig om kommunen, når stillinger må bort, foreslår at kuttene skal tas i de minste bygdene, der hvor kuttene har desidert størst betydning og vil kunne være direkte ødeleggende. Dersom denne rapporten blir lagt til grunn for organiseringa av omsorgstjenesten i kommunen, vil kommunestyret gjennomføre en massakre av sykehjemsplasser i gamle Torsken kommune og i flere andre lokalsamfunn. Er dette følgen av kommunesammenslåingen? Men dette er en konsulentrapport som vi vet det er laget tusenvis av. De er like, ser like ut og konkluderer alltid med akkurat det samme. Men de fleste av dem blir heldigvis ikke fulgt politisk, men de koster mye. Men heldigvis (får vi håpe) er det politikerne i kommunen som skal fatte vedtak om strukturelle endringer. Uansett håper jeg representantene setter seg skikkelig inn i det som står i rapporten, og tenker nøye gjennom følgene av de vedtak de fatter i denne saken. Dette gjelder mange små bygdesamfunn som ikke har ønsket denne kommunesentraliseringen. Svært mange er misfornøyde med det som skjer som en følge av kommunesammenslåingen og det økonomiske uføret den nye «robuste» kommunen er i. Her kan vedtak virke som bensin på bålet.

Vi har alle merket oss Vedums ord i valgkampen. Tjenester der folk bor. SP har ordføreren i Senja kommune. Vi venter i spenning: Kan vi lite på at SP i Senja lever etter det som partiet lovet i valgkampen. Ingen sykehjem skal legges ned i distriktene. (Vedum i «statsministerdebatten» med Erna Solberg før valget)

Kommentarer til denne saken