Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Jeg viser til innlegget «11 bomskudd fra Handegård» på torsdag av kommunikasjonsansvarlig Robert Kippe i Norsk Vndkraftforening. Jeg burde kanskje føye til at Kippe i sin tid var en sentral rådgiver for SVs stortingsgruppe den gangen vindkrafthysteriet dominerte i SV – det er vel blitt litt bedre i dag?
11 bomskudd fra Handegård
Først skal jeg bare uttrykke litt skepsis til Kippes argumentet om at «fagfolk» skal ha funnet ut at «vind og sol kan levere nok energi til hele kloden før 2050». Folk som påstår slikt har vanligvis økonomiske interesser som gjør det hensiktsmessig å prøve å innbille oss at slike urealistiske eventyr er sanne.
Men folk tror ikke lenger på «fagfolkenes» eventyrfortellinger, fordi eventyrfortellerne har helt andre målsettinger enn å realisere «det grønne skiftet». Stadig flere skjønner at utbygging av kostbar vindkraft er noe investeringsadelen i Norge og utlandet skal tjene penger på gjennom offentlig subsidiering og en vanvittig strømpris. Fortjenesten sendes i stor grad til skatteparadiser, mens den økonomiske situasjonen for folk flest skal forverres til det forhistoriske.
Jeg har lest gjennom kommentarene fra Kippe, men finner ikke et eneste punkt der jeg tar feil.
1. Hvor mye eller lite vindkraften fungerer, varierer selvfølgelig fra anlegg til anlegg – 35 % er et slags gjennomsnitt, flere fungerer dårligere.
2. Hydrogen/ammoniakk er ikke en form for ny energi, men en måte å lagre energi på. Problemet med denne lagervaren er dessverre at produksjonen krever kolossalt med strøm. Bruker man 1000 kWh vannkraft til å lage hydrogen, blir resultatet ikke mer enn 300-400 kWh energi. Min opplysning om at dette dreier seg om et enormt kraftsløseri i likhet med sløseriet av kraft på sokkelen, er selvfølgelig korrekt.
3. Kippes «opplysning» om at det blir 1.500 nye arbeidstakere på batteribedriften Freyr i Mo er foreløpig en ren fantasi – bedriften har i dag store problemer med rekrutteringen av arbeidskraft, også av lederskapet, som man prøver å rekruttere fra Asia.
4. Norge trenger, ifølge Kippe, «mye mer fornybar energi» for «å løse klimakrisen». Også dette er feil: Den norske klimastatistikken forvrenges konsekvent av myndigheter og energibransje. De tre utredningene Kippe viser til (bl.a. fra Statnett), dokumenterer slett ikke at norsk industri har et stort, urealiserbart energibehov som ikke kan dekkes uten vindkraft. Jeg har sjekket hva utredningene handler om, og fikk den interessante opplysning at Statnett har bestemt at «informasjonen» om energibehov var «unntatt for offentlighet». Jeg kalte dette juks, noe jeg ikke angrer på.
5. Ellers er forutsetningene for Kippes kommentar fundamentalt irrelevante: Det er mulig at klodens klima er i ferd med å endres, og at en del av endringene skyldes menneskeskapt virksomhet (dog mange overdrivelser her). Men klimagassutslipp skjer spesielt i alle utland, og minst i Norge. Realiteten er at mesteparten av elektrisiteten i verden (nesten 30.000 TWh) blir lagd av kull og gass, og at den økonomiske veksten i verden skal visstnok fordoble bruken av elektrisitet innen 2050. Et norsk «bidrag» med 50-80 TWh ny vindkraft er altså mikroskopisk for det globale limaet, og samtidig ødeleggende for norsk natur.
6. Men den aller største misforståelsen til Kippe er denne: Ingen land med fossile ressurser er interessert i å trappe ned fossilproduksjonen, og ingen land er interessert i å bygge ut så mye vind- og solkraft at investeringene samlet blir på 4.000 milliarder dollar årlig (intervju med adm.dir. Fatih Birol (IEA) i Aftenposten den 29. nov. 2022).