Gå til sidens hovedinnhold

Jeg blir så vanvittig rasende!

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg får gnagsår i ørene og blir så vanvittig rasende over den grådigheten politikere steller i stand ved å misbruke og utnytte Stortingets rause økonomiske ordninger.

Dersom ord fra politikere ikke blir fulgt opp av handling, ødeleggers tilliten og gjør det vanskelig, ja kanskje umulig å få den tilbake. Du kan ikke stole på noen som sier en ting og deretter gjør noe helt annerledes. Jeg setter også et stort spørsmålstegn ved kontrollsystemet til Stortingsadministrasjonen når media greier å avsløre juks. Skjønner at det meste er basert på tillit, både stortingsrepresentantene og administrasjonen må ha stien sin ren for å virke troverdig i sitt arbeid.

Oppslagene de siste dagene om Ropstad har den virkningen den er ment å ha: Folk syns det er urettferdig og blir eitrende forbannet. Mange mener ordningene og oppslagene fører til økt politikerforakt.

Føritia fikk folk sparken hvis de gjorde for mange og for grove feil i den jobben. Nå legger dem seg flate. Hvis du legger deg flat så får du ikke sparken. Det er flere offentlige ansatte og politikere som innrømmer at de ikke har gjort jobben sin som nå legger seg flate virker det som. Dette er visst nok en botsøvelse som er forbeholdet politikere og offentlige ansatte.

Jeg ønsker meg ikke politikere som begynner å oppføre seg som om de var statsansatte arbeidstakere som kanskje skal forhandle sine egne lønns- og arbeidsvilkår, ha streikerett, og gå hjem klokken fire.

Jeg ønsker at de skal være det de er, nemlig mennesker som har fått vår tillit til å styre landet og ta svært viktige beslutninger på våre vegne.

Oftere og oftere kommer det oppslag i mediene som etterlater et inntrykk av at stortingsrepresentantene har blitt mere griske.

De har godtgjørelser og pensjonsordninger som andre bare kan drømme om.

En annen årsak til at velgerne ikke lenger har tiltro til politikerne, er at de folkevalgte ikke forstår vanlige folks hverdagsproblemer, da blir det ekstra vanskelig når de spiser av fellesgodene og beriker seg selv. Tillit mellom politikere og folk er bærebjelken for velferdsmodellen.

Kommentarer til denne saken