I et innlegg i Nordnorsk debatt går Arbeiderparti-kandidatene Kristina Hansen og Sigurd Rafaelsen ut mot meg på bakgrunn av et forslag jeg og topp-kandidatene i Høyre la frem for en måned siden, hvor vi foreslo ti tiltak for å bremse befolkningsnedgangen i Nord-Norge. Dette står jeg for, fordi hele Nord-Norge har noen felles utfordringer som krever felles løsninger.

Det er imidlertid ikke synonymt med å ville svekke tiltakssonen. Jeg har flere ganger snakket om hvordan jeg mener tiltakssonen burde styrkes. Det vi snakket om var å muliggjøre en ordning som eksisterer for lærere i Nord-Norge i dag, til flere yrkesgrupper. Det er altså ikke en utvidelse av den ordningen som eksisterer i Nord-Troms og Finnmark.

Når det er sagt, er det flere ting som bør gjøres med tiltakssonen i Nord-Troms og Finnmark fremover. Det ene jeg mener er interessant å se på, er barnehager. Norman-utvalget som hadde i oppgave å se på demografiutfordringer i distriktene, fremhevet blant annet gratis barnehage og viste til ordningen Nesseby kommune tidligere har hatt. Slike ordninger kan ha stor effekt på tilflytning, fordi det er utgifter for småbarnsfamilier, som jo ofte er de vi ønsker at skal flytte hitover og bosette seg.

Videre vil det være nødvendig etter mitt syn å se på skattepolitikken. Konkrete skatteletter ut over dagens ordning til tiltakssonen. Jeg mener dette også vil ha konkret effekt fordi det gir økonomiske insentiver til å bosette seg i regionen. For det er jo nettopp det som er viktig, å bruke tid på å identifisere de tiltak som vil ha best effekt.

Jeg tror nok at Høyre og Arbeiderpartiet egentlig er helt enige i denne saken. Vi begge ønsker videreutvikling av Finnmark, en brems i fraflytting og nye arbeidsplasser. Det som skiller oss, er at vi i Høyre i tillegg til å snakke om forsterkning av tiltakssonen, ønsker å føre en næringslivspolitikk som bidrar til nettopp varige og gode distriktsarbeidsplasser. For uansett hvor mye statlige tilskudd man gir, er det til syvende og sist arbeidsplasser som er det viktigste verktøyet for å sikre bosetting i distriktene.

Det Arbeiderparti-toppene peker på her er mange ting som gjøres i dag og som er ukontroversielle. Jeg tror ikke disse tiltakene er kraftfulle nok til å gjøre en endring, annet enn å videreføre «status quo». Det viktigste er at vi klarer å lage ordninger som støtter opp om næringsutvikling i distriktene. Da må vi involvere infrastruktur, bolyst og skolen med på laget som skal støtte opp under dette.

For meg blir det likevel litt utrolig å måtte svare på en kommentar om utvidelse av en i dag nordnorsk ordning for lærere, når avsenderen av kommentaren, fylkesråd for samferdsel Kristina Hansen, sitter på fylkestinget og bidrar til å ødelegge veiløse samfunn på Sørøya med en villet politikk om kutt i båtruter.

Det er nemlig slik politikk som gjør at folk velger å flytte fra distriktene og nærmere sentrumene – og til slutt – sørover. Politikk som fratar mennesker muligheten til noe så enkelt som å komme seg på jobb, det er et av de største problemene vi har i Finnmark i dag. Og den politikken, den er det Kristina Hansen og fylkesrådet fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti som står i front for.