Bardus ordfører Toralf Heimdal (Sp) svinger seg til de store høyder i innlegget «Strømkrisa – en varsla katastrofe, som alltid kan bli verre» på Nordnorsk Debatt den 18. august. I hans verden er det de to siste utenlandskablene og ACER som er årsakene til de høge strømprisene sørpå. Og han skriver at det «selvfølgelig både fra SP- og SV-hold er fristende å si: Hva var det vi sa?»

Ja, hva var det Senterpartiet og SV sa om de to siste utenlandskablene? Stemte de mot kablene? Advarte de mot kablene?

Dersom Heimdal hadde tatt seg bryet med å sjekke fakta, ville han ha sett at hans historieskriving mangler rot i virkeligheten. På Stortinget stemte verken SV eller Senterpartiet imot utenlandskablene til Tyskland og Storbritannia. De advarte heller ikke imot kablene. Tvert imot. De argumenterte for å bygge kablene. Og de satt begge i ei regjering som ivra for å få kablene på plass.

Senterpartiet

I et intervju med VG den 3. april 2006 uttalte Senterpartiets stortingsrepresentant Ola Borten Moe dette:

«Vi bør ikke være en del av et europeisk kraftmarked.»

I 2011 ble Borten Moe olje- og energiminister. Den 12. januar 2012 avslutta han sitt svar til stortingsrepresentant Siri Meling (H) slik:

«Norge har vært en del av et internasjonalt kraftmarked siden Nea-Järpestrømmen ble bygget i 1960. Det skal vi fortsette å være.»

Det var statsråd Borten Moe som 2. mars 2012 la fram Stortingsmelding 14 (2011-2012) hvor man gikk inn for å bygge fleire utenlandskabler. Fleire kabler ville ifølge statsråden bidra til å bedre forsyningssikkerheten både for Norge og landa som ville bli knytta til det norske systemet. Fleire kabler ville ta vare på og utvikle verdiene som lå i den norske vasskrafta. Kablene ville også gi handelsgevinst og en betydelig verdiskaping.

Det var samme minister fra Senterpartiet som 21. juni samme året holdt pressekonferanse i Berlin og stolt kunne fortelle at det nå ville bli strukket en ny strømkabel mellom Tyskland og Norge.

«Vi får bygget ut kapasiteten for produksjon av fornybar energi, og norsk energi kan bidrag til å balansere produksjonen av fornybar energi i Tyskland og Europa», uttalte Borten Moe. Han kunne også fortelle at «Dette er planlagt over lang tid, og det var på tide». Han la også til at «avtalen om kabelen ikke handler om at vi skal eksportere strøm, men at strømmen skal gå begge veier

I Stortingets debatt den 22. mars 2018 om norsk tilslutning til ACER/EUs tredje energimarkedspakke sa Senterpartiets stortingsrepresentant Ole Andre Myhrvold følgende:

«Senterpartiet har aldri vært imot kraftutveksling. Senterpartiet er for kraftutveksling. Vi har også vært for de to kablene som nå bygges av Statnett. Vi har stilt som en forutsetning at utenlandskabler skal være en del av transmisjonsnettet og eies av Statnett. Der er vi helt enig med Arbeiderpartiet.»

SV

SVs stortingsrepresentant Snorre Valen uttalte følgende i Stortinget den 12. januar 2012:

«Det er viktig at den økte produksjonen av kraft ikke fører til innelåst kraft i Norge. …

Oppgraderingen av Nea–Järpströmmen var en veldig viktig del av å løse situasjonen for Midt-Norge. Vi lever i et gjensidig nytteforhold med naboene våre når det gjelder strøm. Vår kraft er regulerbar, og dermed svært verdifull for et Europa som i sin overgang til renere og mer fornybar kraft i stor grad trenger ny reguleringskraft og mer stabilitet. I tillegg har en sånn utveksling stor verdi for oss og styrker vår egen leveringssikkerhet og verdien av vår egen regulerbare kraft. Det er bra, og som statsråden har vist til, følges dette opp med utbygging av nye linjeforbindelser til utlandet, og det er viktig.»

Den 7. juni 2013 fulgte hans partikollega Lars Egeland opp dette positive synet på utenlandskabler. Det skjedde Stortingets debatt om endring av energiloven. Der uttalte Egeland dette:

«Samtidig ser vi en storstilt utbygging av ikke-regulerbar fornybar energi i Europa, fra sol og vind. Det øker behovet for kraftutveksling, både sånn at vi kan levere energi når vindmøllene i Tyskland står stille, og for at vi kan motta energi når de har for mye vindkraft i Tyskland, som de hadde i romjula i fjor, da prisen på energi faktisk var negativ. Derfor er det viktig å få bygd ut utenlandsforbindelser – for å øke leveringssikkerheten og for å støtte opp om fornybarsatsinga i Europa.»

Da Stortingets energi- og miljøkomite 9. juni 2016 avga innstilling om Stortingsmelding 25(2015-2016) Kraft til endring – energipolitikken mot 2030 hadde SVs representant Heikki Holmås sammen med Miljøpartiet de Grønne følgende særmerknad:

«Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at dersom Europa skal lykkes i sin energirevolusjon, er de avhengig av norsk batterikapasitet. Disse medlemmer vil derfor oppfordre til aktiv kartlegging og prosjektering av nye utenlandsforbindelser.»

De to partia fremma også følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvilke nye kabler som er mest aktuelle og prosjektere disse, slik at investeringsbeslutning og utbygging kan foretas raskt dersom erfaringene med de nye utenlandskablene til Storbritannia og Tyskland vurderes som gode.»

I Stortingets debatt den 22. mars 2018 om norsk tilslutning til ACER/EUs tredje energimarkedspakke var det SVs Lars Haltbrekken sin tur til å uttale seg om utenlandskablene:

«Helt siden 1960-tallet har Norge solgt og kjøpt kraft fra andre land. Med de to kablene som nå er under bygging, vil vi ha 17 mellomlandsforbindelser til utlandet. Dette er forbindelser som har tjent oss, våre naboland og miljøet godt. Mellomlandsforbindelsene som Norge har bygd til nå, har bidratt til forsyningssikkerhet for Norge, bedre utnyttelse av fornybare energiressurser, kutt i utslipp av klimagasser og viktige inntekter til kommuner og fylker gjennom kraftselskap som i all hovedsak er offentlig eid.

Vi har kunnet importere kraft i år hvor det har regnet lite, i stedet for å legge ned industri, og vi har eksportert kraft som har bidratt til å fase ut kull- og atomkraft. Danmark har kunnet satse på vindkraft som følge av at de kan importere kraft fra andre land, deriblant Norge.»

I påfølgende replikkordskifte sa for øvrig Haltbrekken også dette:

«Som jeg nevnte i mitt innlegg, har Norge helt siden 1960-tallet hatt kraftutveksling med andre land. Vi vil nå ha 17 mellomlandsforbindelser når de to kablene som er under utbygging, og som SV har støttet, står ferdig.»

Avslutning

Gjennomgangen ovenfor viser at verken Senterpartiet eller SV har vært imot å bygge de to utenlandskablene. I den grad de i dag gir kablene hovedskylda for høge strømpriser i sør – noe jeg for øvrig meiner det ikke er grunnlag for, så har de i alle fall ingen andre enn seg sjøl å skylde på. For de har fullt ut vært med på ferden. At Bardus ordfører holder seg med alternative fakta, får vi vel bare leve med.