Koronapandemien, krigen i Ukraina, høye strømpriser, dyrere mat og klimakrisen er noe av det som påvirker den mentale helsen til mange unge studenter i Norge i dag. De siste årene har heldigvis mental helse blitt noe man har snakket mer åpent om både i offentligheten og i ulike fora. Men den mentale helsen til internasjonale studenter som kommer for å studere i Norge er noe man har snakket mindre om, både innad i studentmiljøene selv og i samfunnet som helhet.

UiT – Norges arktiske universitet mottok 700 internasjonale studenter i 2022, i tillegg til de som allerede befinner seg i et studieløp. UiT har studenter fra afrikanske land som Ghana, Kamerun og Etiopia, studenter som er langt hjemmefra på flere vis. Studentenes helse- og trivselsundersøkelse for 2022 viser at 35 prosent av norske studenter opplever alvorlige psykiske plager. Det er hver tredje student. Selv om denne undersøkelsen er besvart av norske studenter er det all grunn til å anta at situasjonen for internasjonale studenter ikke er så annerledes.

I begynnelsen av november organiserte Fellesrådet for Afrika og Serian Jeng fra Garab Samtaleterapi en workshop om mental helse i den afrikanske diasporaen i Tromsø. Mange internasjonale studenter fra ulike afrikanske land dukket opp og ønsket å dele erfaringer om hva som har påvirket deres mentale helse i Norge generelt og Tromsø spesielt.

En av erfaringene flere av studentene nevnte var isolasjon. Å være langt borte fra venner og familie samtidig som man prøver å finne sin plass i et ny og annerledes kultur. De fleste studentene fra afrikanske land kommer fra samfunn hvor fellesskapet står sterkt, mens det i norske samfunn oppleves som mye mer individualistisk. Som internasjonal student skal man konsentrere seg om å prestere i tillegg til å navigere kulturelle forskjeller på skolen og i samfunnet ellers. De fleste studenter må også ha ekstrajobb for å få det til å gå opp økonomisk. For afrikanske studenter er det ofte en forventning fra familien at de sender penger hjem, noe som kan skape ytterligere press.

Mange av studentene har også opplevd rasisme og diskriminering i Tromsø. Erfaringer med rasisme og diskriminering kan være svært skadelig følelsesmessig og fungere som triggere for kronisk stress, angst, depresjon og traumer. Rasisme og diskriminering kan ha ulike form, men noen av eksemplene som ble delt av studentene var å bli monitorert uten grunn inne på butikker på grunn av hudfarge, utfordringer med å leie leilighet og det å ikke bli innkalt til jobbintervju. Klimaet i Tromsø er også krevende for den mentale helsen til flere av de internasjonale studentene og spesielt trekkes mørketiden frem som en utfordrende tid.

På tross av disse utfordringene finner de internasjonale studentene måter å tilpasse seg på for å overleve og de blir også i større grad klar over og oppmerksom på sin mentale helse. De skaper egne sosiale møteplasser hvor de spiser sammen, hører på musikk og snakker om problemene de møter på.

Også universitetet har i økende grad rettet oppmerksomheten mot mental helse hos den internasjonale studentmassen de siste årene. Universitetet har en policy på at alle nye studenter fra afrikanske land skal prioriteres når det kommer til studenthybler. Dette er et viktig tiltak som reduserer stresset for de nye studentene som ankommer Tromsø. Samskipnaden har også opprettet en gratis rådgivningstjeneste for studenter som har betalt semesteravgiften. Denne tjenesten bør i enda større grad gjøres kjent for de internasjonale studentene ved Universitetet i Tromsø.

Mange av de internasjonale studentene fra afrikanske land har ikke mulighet til å reise hjem i juleferien. Kjenner du en internasjonal student som ikke har planer for julen og du har en ekstra plass rundt bordet på julaften eller en dag i romjula – inviter og inkluder. Det kommer du ikke til å angre på! Og har du ikke tid i jula, så er det viktig å inkludere hele resten av året også.