Gå til sidens hovedinnhold

Innføring av en fiskal avgift på villfisk - et taktskifte for norsk fiskeriforvaltning

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det vises til at Skattedirektoratet på vegne av Finansdepartementet har sendt på høring forslag om avgift på viltlevende marine ressurser, såkalt fiskal avgift. Avgiften er annonsert å bli i størrelsesorden 100 millioner kroner årlig.

Fiskarlaget Nord beklager og vil på det sterkeste innvende mot at det innføres en fiskal avgift på viltlevende marine ressurser.

Havressurslovens formål om at de marine ressursene skal medvirke til å sikre sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene er oppfattet best ivaretatt ved at det sikres størst mulig bredde og mest mulig spredt eierskap i fiskeflåten. Den differensierte fiskeflåten legger grunnlag for en spredt landindustri. En samlet fiskerinæring skaper igjen ringvirkninger i lokalt næringsliv. Dette er distriktspolitikk i praksis.

Innføring av en fiskal avgift på villfisk markerer et taktskifte for norsk fiskeriforvaltning. Skattelegging av flåten for å bidra til samfunnsmessige ringvirkninger oppfattes å stå i motstrid til ambisjoner om at de marine ressursene skal komme kystsamfunnene til gode.

Konsekvensen av en fiskal avgift for flåten vil nødvendigvis bli mer begrenset rom for utvikling og investeringer. Dersom ringvirkningene av fiskeressursene i mindre grad skal legges igjen lokalt, må det ses i sammenheng med hvilke verdier som kommer kystsamfunnene til gode. En fiskal avgift vil også utfordre ambisjoner om miljøtilpasning, som må ses i sammenheng med muligheten for fornying.

Det er grunn til å påpeke at økt skattetrykk for å oppnå samfunnsmessige ringvirkninger vil bli brukt som et argument for økt liberalisering og effektivisering. I praksis vil det si færre enheter med større kvotegrunnlag. Tilrettelegging med drivere for en slik utvikling oppfattes ikke i tråd med distriktspolitiske målsettinger og heller ikke grunnleggende prinsipper for disponering av fiskeressursene.

Heller enn å innføre fiskal avgift på marine viltlevende ressurser må det settes rammevilkår som bidrar til å ivareta og sikre den differensierte og mangfoldige fiskeflåten, med geografisk spredning og spredt eierskap. Dette vil henge sammen med både samfunnsmessige og miljømessige målsettinger.

Fiskarlaget Nord bemerker at bebudede 100 millioner kroner i avgift fordelt på hele fiskeflåten i seg selv er et begrenset beløp. Det er samtidig viktig at myndighetene ser summen av avgifter som nå introduseres for fiskeflåten under ett. Dels innføres, dels diskuteres det å innføre avgifter som i sum innebærer betydelige summer. Det nevnes kontrollavgift, CO2 avgift, fiskal avgift og i tillegg diskusjoner om nye krav til sporings og rapporteringsutstyr for deler av flåten.

Dette skjer parallelt med at det hersker stor usikkerhet rundt rammevilkårene for fiskeflåten. Det vises spesielt til den uavklarte situasjon knyttet til hjemfall av strukturkvoter og mangelen på forutsigbarhet for flåten under 11 meter. I tillegg står hele fiskerinæringen og samfunnet for øvrig i en utfordrende pandemi, som bidrar til markedsutfordringer og inntektssvikt for mange.

I diskusjoner om hvem som eventuelt har anledning til å bære økt avgiftstrykk så påpekes det at forutsetningene i flåten er svært ulike.

Det fiskeflåten behøver nå er at det bidras til størst mulig grad av stabilitet og forutsigbarhet med hensyn til driftsgrunnlag og inntekt. Den foreslåtte fiskale avgiften oppfattes som et unødvendig tiltak som først og fremst bidrar til usikkerhet og potensielt uønskede langsiktige konsekvenser.

Kommentarer til denne saken