Gå til sidens hovedinnhold

Ingen skam å snu

Oppnevnelse av nye styremedlemmer har utviklet seg til en vond sak for UiT.

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

De fleste hadde ventet at UiT selv skulle resonnere klokt og fornuftig: UiT er et flaggskip som sikter høyt og måler seg med de beste. Det skulle bare mangle - man har status som nasjonens ankerfeste for forskning og kunnskap i nord. Da skulle man lagt til grunn at en styreleder med tung akademisk eller politisk ballast vil være å foretrekke. Helst en kombinasjon, men slike personer er jo ikke hyllevare.

Prosessen har vært lukket, flere fakulteter føler seg oversett og overkjørt, saken har provosert internt ved UiT. Det er forståelig. UiT er tross alt er en av landets aller største forskningsinsitusjoner, ikke et lokalt aksjeselskap.

Nå er det kaos som rår. Profilerte ansatte reagerer i debattinnlegg, fagforeningene rykker ut i mediene, og nå melder også Ap-ordføreren i Harstad seg på med skarp og relevant kritikk.

Kari Anne Opsals analyse i Nordlys er en interessant observasjon – har UiT kastet bort en gylden mulighet til å breie seg ut i egen landsdel? Oppnevnelsen kan lett oppfattes som et hyggelig teselskap i Tromsøs indre bydeler.

Det kan noen ganger være fristende å tro det, men all intelligens i nord er ikke samlet bak noen postadresser i gangavstand fra hverandre i Tromsø. Å late som det er slik, stemmer også dårlig med det politiske terrenget. Der er det overtydelig at marsjordren er desentralisering av høyere utdanning. Spesielt i nord er dette viktig. Da trenger UiT, som Opsal peker på, personer i styrerommet som kan målbære slike perspektiver.

Hver for seg er det ikke være noe galt med kandidatene som UiT selv har foreslått. Alle er dyktige folk. Men i sum er det likevel etterlatt et inntrykk av at lokale nettverk har vært viktigst. Dermed risikerer man å gjøre universitetet mindre, ikke større.

Det er fascinerende å registrere at Nord Universitet, som UiT vil være storebroren til, ser ut til å ha lyktes mye bedre med sine innspill til eksterne styrerepresentanter, med flere sterke nasjonale navn både når det gjelder kompetanse og bredde.

Det er ikke godt å si hvordan UiT kunne rote seg bort i et anliggende der man burde tatt seg tid til å teste saken ut i egne omgivelser. Spørsmålet er hvordan UiT kan komme ut av floken med æren i behold. Og kanskje starte med blanke ark i dialog med egne fakulteter.

Selv om man er svært dyktig og har høy kompetanse om næringslivets rammevilkår, betyr det ikke uten videre at man er best egnet til å lede et universitet. Ingen vil bli overrasket dersom UiTs foretrukne kandidat selv trekker den ansvarlige konklusjonen til slutt. Slik kan både UiT og arbeidsgiveren NHO unngå unødig støy.

Da eliminerer man også risikoen for det som fremstår som en stadig større mulighet; å bli ydmyket av eierne etter at også spørsmål om statsrådens egen habilitet er virvlet opp.

De fleste forstår at UiTs aller første eksterne styreleder ikke bør starte med å være på full kollisjonskurs med de ansatte. Det vil være klokt av alle, også eierne i Kunnskapsdepartementet, å lytte nøye til de reaksjonene som har kommet.

Kommentarer til denne saken