Gå til sidens hovedinnhold

Ingen olje – ingen problem

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Ser man på sokkelkartet til Oljedirektoratet, er det noe som mangler utafor Lofoten Vesterålen og Senja. Mens resten av den norske kystlinjen er en fargerik regnbue av små prikker – oljeblokker utdelt til et titalls petroleumsselskaper – er det kun blått hav utafor LoVeSe. Ingen utdelte oljeblokker, ingen oljeinstallasjoner, ingen petroleumsvirksomhet. Et åpent, oljefritt hav. I en tid der det debatteres mye om Norge kan leve av noe annet enn olje må vi huske at Norge har et havområde som fortsatt er oljefritt, der kystsamfunnet ikke kun har klart å holde seg i livet men også har opplevd vekst – nemlig Lofoten, Vesterålen og Senja.

Folk har kjempet en hard kamp for å holde LoVeSe oljefritt. Aktivister, politikere, vanlig folk og ikke minst med støtte fra lokale selskaper, både små og store. Selskaper som også har sluttet seg til kampanjen Den oljefrie kontinentalsokkelen en ny, oljefritt kart- kampanje.

En av Norges største sjømatprodusenter Lofotprodukt AS mener at «disse områdene er selve livsgrunnlaget for vår eksistens som sjømatprodusent så vel som arbeidsgiver.» De fortsetter, «vi vil aldri kompromisse med den kvaliteten og de verdier Lofoten representerer. Det er for oss derfor en selvfølge at vi ikke tillater økt risiko i disse sårbare og livsviktige havområdene våre, som klokt forvaltet vil gi mat til verden i all fremtid.» Eller reiselivsbedriften Northern Alpine Guides som sier at de «lever av og i naturen og ønsker at regionen er bærekraftig, ren og vakker for lokale og tilreisende» der det finnes «levende samfunn langs kysten og et bærekraftig matfat for de neste generasjonene». Eller kystfiskerne i Olagutt AS som understreker at «for vår bedrift er det svært viktig med reint hav. Vi henter 60 % av årsinntekta fra disse områda, og omsetter for 30 millioner kr årlig». Nergård AS minner oss på at de «høster bærekraftig av fornybare ressurser, skaper arbeidsplasser og setter mat på bordet til folk langs kysten. Det ønsker vi å fortsette med og da trenger vi en oljefri kontinentalsokkel utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja». Dessuten har mange lokale fiskere også kjempet for saken, som blant annet fiskepinnen Monica Amsen, som understreker at hun ønsker å levere frisk fisk til verdens befolkning – og for å gjøre dette er hun helt avhengig av et rent hav uten prosessvann og kjemikalier.

Tidligere i august publiserte Fiskeribladet en uttalelse om hva de mener om Lofoten, Vesterålen og Senja videre. De foretrekker endelig varig petroleumsfritt, noe som fortsatt mangler for regionen på tross av et stortingsflertall for å ikke åpne området. Faktum er at alle fiskeriorganisasjonene ønsker at området holdes fri for petroleumsvirksomhet. I tillegg, fraråder alle miljøfaglige instanser petroleumsaktivitet utafor LoVeSe. Flere fagforbund og et flertall av Norges befolkning vil holde disse områdene petroleumsfritt.

Det er ikke tilfeldig at et varig petroleumsfritt Lofoten, Vesterålen og Senja har så pass bre tilslutning. For det er ikke kun en miljøsak. La oss ikke glemme at det er her det finnes gyteområder for verdens siste store torskebestand og at det er møtepunktet for flere av miljødirektoratets særlig verdifulle havområder, rik med liv og en biologisk bru som kobler sammen Norskehavet og Barentshavet. Men LoVeSe-saken handler også om folks livsgrunnlag, arbeidsplasser, langsiktig verdiskaping, matsikkerhet i en usikker landbruksfortid, og ikke minst Norges historie. Fisk i dette området har vært grunnlaget for bosetting og det norske samfunnets utvikling siden vikingtida. Lofotfisket har vært en bærebjelke for norsk økonomi i hundrevis av år – og gjenstår som sentralt i verdiskaping og bosetting for regionen.

Velferds-Norge var ikke skapt av oljen, som mange vil at vi skal tro. Oljen, som produseres langs resten av den norske kysten, har selvsagt gitt landet en verdifull sparekonto, men det er fisken, ikke oljen, som satte Norge på kartet og framover vil, sammen med andre fornybare næringer, holde Norge i livet. Om flere hundre år, når man ser tilbake på Norges historie, vil oljealderen knapt vises. En liten blipp på en historie ellers kjennetegnet av fiskens og folkets betydning.

For vi er nødt til å slutte å åpne nye olje og gassfelt, kom beskjeden tydelig og klar ifra både det internasjonale energibyrået og FN nå i sommer. De understreker at endringene skjer dobbelt så fort i arktiske regioner, akkurat der vi bor. Norge har sluttet seg til internasjonale avtaler for å begrense global oppvarming til under 1,5 grader og verne 30 % av havet innen 2030. Vi er fortsatt langt ifra å oppnå disse målene, men Norge har en region som kan vise veien, nemlig Lofoten, Vesterålen og Senja.

En videre satsing på en oljefri framtid både i LoVeSe og langs hele kysten, i form av et varig Stortingsvedtak, vil bidra til økt forutsigbarhet og økt vekst, for framtidens fornybare næringer. Landet trenger ikke å se langt for å skjønne at det går helt fint uten petroleumsvirksomhet – bare se til Lofoten, Vesterålen og Senja. Dette bør vi huske når vi besøker valglokalene de neste dagene. Godt valg!

Kommentarer til denne saken