I disse dager minnes vi et grufullt kapittel i Tromsøs historie. 18.juni 1941 var starten på Holocaust i Norge. På den datoen ble de første 105 krigsfangene internert av tyske politistyrker i Sydspissen fangeleir.

Fangene var nordmenn. Politiske fanger som besto av både intellektuelle, fagforeningsfolk og politikere fra venstresiden i Nord-Norge. 13 voksne jødiske menn var også i den første gruppa som ble internert i fangeleiren.

De jødiske mennene endte sine liv i konsentrasjonsleirene i Europa. Ingen av dem kom tilbake. Men før de ble sendt til Auschwitz, ble de stuet sammen i Sydspissen fangeleir.

Som i stor grad har forblitt en usynlig del av historien til en sentral del av Tromsø by.

Turstien rundt Sydspissen er et av de mest besøkte friluftsområdene i byen. Det har vært over 200.000 passeringer på stien i fjor. Både byens innbyggere, skoleklasser, barnehager og turister bruker stien flittig.

Og det er et ypperlig sted for å ta seg en tenkepause over vår nære historie.

Man kan se de siste restene av fangeleiren i fjæra og på en privat eiendom som stien går forbi.

I fjor var det et av barnebarna til Hertze Caplan som fortalte historien om Sydspissen fangeleir. Ved å laminere et A4-ark og sette det opp på en benk. For å minnes en tromsøværing, som døde under Holocaust.

Turgåerne la ned blomster på benken ved siden av det hvite arket.

Det er hjerteskjærende. Og flaut for oss alle sammen.

På denne tiden i fjor kunne rådgiver Henrik Romsaas i Tromsø kommune opplyse at det endelig skulle etableres en informasjonstavle i nærheten av området der fangeleiren Sydspissen var lokalisert.

Fortsatt er det ingen tavle å se. Prosjektet er finansiert av fylkeskommunen, så det står ikke på pengene, men på kapasiteten i Tromsø kommune. Romsaas kan, selvbebreidende, fortelle at skiltet skal opp i løpet av høsten. Og det er bra.

Men alt er ikke én kommunal rådgivers ansvar. Tromsø har somlet i snart 77 år med å minnes dem som ble internert i Sydspissen fangeleir.

Europa er igjen i krig. Demokrati og menneskerettigheter er under angrep av en nådeløs militærmakt. Det er et ypperlig tidspunkt for det bredere Tromsø-samfunnet å samrå seg for å få opp også et verdig minnesmerke for Sydspissen fangeleir.

Slik at vi kan minnes på å ikke ta våre friheter for gitt.