Gå til sidens hovedinnhold

Ingen lønnsfest i Sjømatrådet?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Lønnsnivået i det statlig eide selskapet Norsk Sjømatråd har vakt reaksjoner, og styreleder Marianne E. Johnsen har rykket ut for å forsvare lederlønna på 2,7 millioner.

Mange av oss lurer nok på hvilken verden styreleder i Sjømatrådet lever i, når hun med frimodighet kan si at ei lønn på 2,7 millioner ikke er en lønnsfest.

Lederen i Norsk Sjømatråd har sikkert både mye ansvar og travle dager, men mye mer enn statsministeren i Norge, som tjener 1.735.682?

Man kan også lure på hvilken verden Marianne E. Johnsen lever i når hun sier at «moderasjon i lønnsutviklingen har vært høyt på agendaen, og derfor har det vært en lav lønnsvekst». Hun trekker fram at lønnsveksten har vært i tråd med frontfagene, uten å kommentere at prosentvis økning på skyhøye lønninger naturlig nok i kroner og øre er mye høyere enn lønningene i frontfagene.

I regnskapet til Sjømatrådet kommer det fram at direktøren hadde en fastlønn da hun startet i september 2016 på 2.412.000. Ved utgangen av 2020 var den på 2.600.796 kroner. På litt over 4 år har altså lønna økt med 188.796. Det er ganske mange vanlige lønnsmottakere som ville tenkt at en sånn lønnsøkning på 4 år ville vært en lønnsfest!

Administrerende direktør i Sjømatrådet tjener altså 216 733 kroner i måneden. Det er omtrent det samme som en enslig forsørger får i overgangsstønad på et helt år (228.040 kroner, som er 2,25 ganger Folketrygdens grunnbeløp). Det er heller ikke langt unna gjennomsnittet for hva en uføretrygdet gjennomsnittlig får i uføretrygd på et helt år, som i 2018 var på 243 900 kroner. Beløpet har sikkert økt litt fra 2018, men fra 2015 til 2018 hadde uføre en realinntektsnedgang på 3,1%.

Kanskje er det ikke relevant å sammenlikne en toppleder i et statlig eid selskap og hva staten mener uføretrygdede og enslige forsørgere skal ha i inntekt.

Men det sier noe om hva slags ståsted man ser verden fra. Det interessante er også at disse topplederne får sentrale verv i styring av viktige offentlige institusjoner. Styreleder i Sjømatrådet, Marianne E. Johnsen, er også ny styreleder ved Universitetet i Tromsø. Direktøren i Sjømatrådet, Renate Larsen, er styreleder i Helse Nord HF, en institusjon som nok mange uføretrygdede er brukere av. Man kan kanskje tenke seg at hun ikke vet så mye om hvordan et er å ha så lite penger at du gruer deg til hvert nytt år når du må betale egenandeler før du når opp til frikort? Eller om å telle på knappene om du skal kjøpe mat eller betale egenandelen på medisinene? Med høy lønn og høy posisjon har man for eksempel råd til private helseforsikringer, om det ikke er noe man allerede har tilgang til gjennom jobben.

Rødts viktigste politiske sak er kampen mot Forskjells-Norge. Vi mener det er skadelig med store forskjeller mellom folk, og at det er urettferdig. Vi trenger politikk som utjevner forskjeller, ikke øker dem. Det er vanskelig for meg å forstå at vi som samfunn aksepterer skyhøye lønninger i statlig eide selskaper. Dette er prestisjefylte jobber, som jeg er sikker på at man ville få dyktige ansatte i, sjøl om man for eksempel halverte lønna, eller sa at ingen ansatte i statlig eide selskaper skal ha mer i lønn enn statsministeren.

Kanskje det hadde vært mer ærlig å si: Ja, vi har lønnsfest i både Norges Sjømatråd og mange andre statlig eide selskaper, hver eneste måned.

Kommentarer til denne saken