Gå til sidens hovedinnhold

Ingen kunst å være negativ

I forslaget til statsbudsjett for neste år ble Nordnorsk Kunstmuseum tilgodesett med ei budsjettøkning på 20 %. Man skulle tro at dette var en gladnyhet for alle som er opptatt av museets ve og vel. Men så er ikke tilfelle.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

For samme dag som nyheten ble kjent, fant journalist Per Kristian Olsen det opportunt å rykke ut for n-te gang på Nordnorsk debatt med sitt mantra om at Grete Ellingsen må kastes fra sitt verv som styreleder for museet. Dagen etterpå var det kommentator Maja Sojtaric sin tur til nok en gang å fortelle leserne om sitt tunge Bodø-kompleks.

Katastrofebeskrivelse

I innlegget «Ny regjering – nytt håp for Nordnorsk kunstmuseum» strør Olsen om seg med negative karakteristikker: Dysfunksjonelt museum. Slagmark. Marerittet. Det uverdige maktspillet. Et museum i kaos.

Hvis museets tilstand og ledelse hadde vært i nærheten av å oppfylle disse katastrofebeskrivelsene, ville ingen regjering ha belønna museet med ei budsjettøkning på 20 %. Men det evner ikke Per Kristian Olsen å reflektere over. For han har – for å låne noen av hans egne ord – i snart 600 dager vært besatt av tanken om å kunne bruke giljotinen som redskap mot museets styreleder.

Allerede 1. april i 2020 var Olsen ute med et innlegg hvor han skråsikkert fastslo at styrets vedtak om å avslutte direktørens arbeidsforhold var ulovlig. Tingrettens seinere dom i saka viste at han tok feil. Men det gjorde ikke Olsen meir ydmyk. Han ble om mulig bare meir hardtslående i sin vendetta mot styreleder Ellingsen.

Hvem kan avsette styrelederen?

Grete Ellingsen er oppnevnt som styreleder for en periode på 4 år. Museet er en stiftelse. Vilkårene for å fjerne en styreleder før periodens utløp, framgår av Stiftelsesloven. Det er Stiftelsestilsynet som har myndighet til å avsette styreleder. Og slik avsetting er betinga av at styreleder «vesentlig tilsidesetter sine plikter» eller «klart viser seg uegnet.»

Stiftelsestilsynet gjennomførte i fjor tilsyn med styrets saksbehandling i forbindelse med avslutninga av direktørens arbeidsforhold. Tilsynet fant knapt noe å kritisere styret for. Enn si noe som kvalifiserte for å avsette styrets leder.

Men disse rettslige og faktiske realitetene affiserer ikke Olsen. Han opptrer fortsatt som om kulturministeren har kompetanse til å avsette Grete Ellingsen. Og jamrer seg over at Abid Raja ikke har baller nok til å gjøre som Olsen vil.

Ansatte og ledelse

I Olsens verden er det en strøm av «nøkkelmedarbeidere» som har sagt opp i protest. Meg bekjent er det kun to fast ansatte som har sagt opp sine stillinger. Ingen av dem har vist seg å være uerstattelige.

Museet har heile tida hatt kvalifisert ledelse. Også når det handler om det kunstfaglige.

Det har som kjent også vist seg at Olsen og andre tok grundig feil når de antok at det nåværende styret ikke ville klare å rekruttere en ny direktør ved museet.

Frykten for Bodø

Redselen for at Bodø skal få en flik av Nordnorsk Kunstmuseum, dyrkes av så vel Per Kristian Olsen som Nordlys sin kommentator Maja Sojtaric. Hadde de satt seg aldri så lite inn i den saka, ville de ha sett at den frykten ikke har rot i virkeligheten.

I familie- og kulturkomiteens innstilling fra 28. mai i år til regjeringas museumsmelding kan vi lese følgende:

«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til den planlagte videreutviklingen av Nordnorsk Kunstmuseum. Flertallet støtter dette og mener det er viktig for den nordnorske kunsten og dens kunstnere at museet får flere visningssteder under paraplyen NNKM. Flertallet mener det er viktig at planen om å fremskaffe større og mer tidsmessige lokaler for museet i Tromsø fullføres så raskt som mulig.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, mener at det er svært viktig at Nordnorsk Kunstmuseum får en oppgradering med nye visningsmuligheter og magasiner i Tromsø, og med en ny avdeling i Bodø. Dette flertallet vil understreke at den nye avdelingen i Bodø ikke må komme til erstatning for satsingen på Tromsø, men at prosjektene i Tromsø og Bodø må være en samlet og parallell satsing.»

Mens Maja Sojtaric krever at «Nå må det parallelle løpet med Bodø-etableringa ta slutt hvis museet skal få gjenoppbygges som en landsdelsinstitusjon», viser det som er sitert fra komiteinnstillinga at et overveldende flertall på Stortinget nettopp gikk inn for den parallelle satsinga som Sojtaric framstiller som et komplott iscenesatt av snedige politikere fra Bodø.

Forslaget i statsbudsjettet har således solid forankring i Stortinget. Det er ikke noe sololøp fra Bodø og regjeringa i det skjulte slik Nordlys sin kommentator prøver å framstille det.

Men kunnskap står åpenbart i vegen for hennes og Olsens felles ønske om å få servert styreleders hode på et fat. De setter begge sin lit til at den nye kulturministeren skal oppfylle dette ønsket. Kjenner den nye ministeren sin begrensning, vil ingen av dem bli bønnhørt.

  • Oddmund Enoksen var advokat for Nordnorsk Kunstmuseum i rettssaka mot museets tidligere direktør.

Kommentarer til denne saken