12. februar fyller Nils Magne Knutsen 80 år. Da han fylte 70, og ble pensjonist fra stillingen som professor i nordisk litteratur ved UiT, prøvde jeg å få tak i ham, men han hadde ikke tid til å bli feiret. Han satt i arkiver i København og jobbet med Petter Dass-manuskripter. Etter hvert kom det ut en ny bok fra Knutsens hånd: «Petter Dass – prest, pedagog og humorist» (2019).

Nils Magne Knutsen var en av initiativtakerne til Hamsundagene på Hamarøy i 1982 og formann i Hamsun-selskapet i 12 år. I 1975, som stipendiat ved UiT, ga han ut boka «Makt – avmakt, en studie i Hamsuns Benoni og Rosa», og i 2006 «Knut Hamsun og Nordland. Den lange veien hjem». Andre bøker fra hans hånd er «Nessekongene. – De store handelsdynastiene i Nord-Norge» (1988) og «La Recherche – en ekspedisjon mot nord» (2002). En bestselger i bokhandlene i Oslo er hans «Liten støttebok for søringer i Nord-Norge» (2014).

Nils Magne har fått Undervisningsprisen ved UiT, Ottar-prisen for fremragende formidling, Tromsø kommunes kulturpris, Petter Dass-medaljen og Kristian Ottosen prisen. I 2014 ble han slått til ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske St Olavs Orden.

Det betyr ikke at han er stor på det. For noen år siden var jeg med ham på en reise til München der vi begge skulle holde forelesning. Vi hadde valgt et rimelig hotell, ja, i rimeligste laget, syntes jeg. Jeg klagde til Nils Magne og sa at jeg hadde fått et elendig bøttekott av et hotellværelse, vi kunne absolutt ikke møtes hos meg for et glass vin før middagen. Det var da synd, sa Nils Magne, kom isteden opp til meg, jeg har fått et fint rom! Det gjorde jeg, banket på, gikk inn – og oppdaget at Nils Magne hadde akkurat samme hotellværelse som mitt.

Nils Magne har hele tiden koblet nøysomhet og gjestfrihet. Han sto ofte bak arrangementer på universitetet, for studenter og ansatte. Det skjedde noe i ett sett, men instituttet blakket seg neppe, for han arrangerte og handlet inn selv. Under en internasjonal konferanse om arktisk litteratur argumenterte jeg for at deltagerne måtte få hvert sitt wienerbrød i pausen, men Nils Magne mente at et halvt wienerbrød burde holde. Nei, sa jeg. Ok, sa Nils Magne. Mens jeg snudde meg, hadde han delt alle wienerbrødene i to. (Dagens budsjettunderskudd på instituttet kom etter han hadde sluttet.)

Som student hadde jeg glede av alle de turer Nils Magne arrangerte, til Kjerringøy og Hamarøy – eller til Paris – for å gå i Hamsuns fotspor, til Alstadhaug for å lese Petter Dass, til Svalbard for å forstå polarlitteraturen bedre. Som kollega arrangerte jeg konferanser med ham både i Tromsø og andre steder. Nå har han vært pensjonist i ti år, men hans store nettverk gjør at nordiskfaget ved UiT står i tett forbindelse med en rekke utenlandske universiteter. Dessuten har han fra tid til annen en pause i foredragsvirksomheten og kan dra på en liten privattur, som på bildet. Det er fra Rekvika på Kvaløya sommeren 2021.

Vi hadde brent bål i fjæra, Nils Magne hadde funnet en kvann, og straks kom det et kulturhistorisk foredrag om planten. Hadde vi ikke lest i sagaen om Olav Trygvason og dronning Tyra og kvannstilken? Nei, sa jeg, men heter ikke forlaget ditt Angelica, som er det latinske navnet for kvann? Jo, sier Nils Magne. Som ung gikk jeg til fjells og sanket kvann. Skrev forresten ikke Knut Hamsun om kvannletere i «Munken Vendt»?

I 1991 ga Nils Magne Knutsen ut boka «Fra Ottar til Oluf», og i 2013 oppfølgeren «Litteratur i Æventyrland». Ingen har formidlet nordnorsk og arktisk litteratur mer og bedre enn ham. Vi på nordiskfaget ved Uit, selv en søring som meg, forsøker hver dag å følge opp hans virke på beste måte.

Gratulerer med dagen!