Deler av Sverige har den siste tiden sett ut som en krigssone. Uskyldige mennesker har blitt angrepet og utsatt for vold. Biler har blitt satt i brann, skoler er angrepet og politi, brann og helsepersonell som skal beskytte oss, har også blitt angrepet. De som står bak angrepet er i all hovedsak kriminelle pøbler med innvandrerbakgrunn.

Gjennom mediene får man inntrykk av at det var den danske provokatøren Rasmus Paludan som skapte kaoset, det er nok en grov fordekking av det virkelige problemet. Det kan åpenbart såre at noen brenner en bok som betyr mye for deg, det tror jeg de fleste forstår. Men dette er en lovlig ytring som bør møtes med lovlige motytringer, ikke med grov vold.

I et samfunn vil alltid noen kunne bli provosert eller krenket av andres ytringer. Da Otto Jespersen for noen år siden brant bibelen så var det mange som mislikte det, men ingen gikk til voldelige angrep av den grunn. Bibelen ble også brent på en konsertscene for noen år siden, men ingen gikk til voldelige angrep på uskyld helsepersonell heller. Det er underlig at det å brenne bibelen i et tradisjonelt kristent land som Norge utløser en rolig diskusjon, mens brenning av koranen utløser voldelige opptøyer.

Fremskrittspartiet har i mange år advart mot «svenske tilstander». Da Sylvi Listhaug i 2017 dro til Rinkeby i Sverige for å se på konsekvensene av en naiv innvandrings- og integreringspolitikk ble det ramaskrik i Norge. De øvrige politikerne og media gikk i flokk etter å kritisere Listhaug og FrP. De mente at FrP overdrev utfordringene Sverige hadde. Tidligere har enkelte politikere på venstresiden gått så langt som å hevde at Sverige er «et lys i Europa» når det gjelder innvandringspolitikk.

Norge har heldigvis ført en mindre naiv innvandringspolitikk enn Sverige, dette i stor grad takket være FrP. Allikevel har Norge et stort behov for betydelige innstramminger. Flere av problemene vi ser i Sverige knyttet til paralellsamfunn, manglende respekt for lover og regler, lav yrkesdeltagelse og motarbeidelse av å bli en del av samfunnet en faktisk har flyttet til er noe vi også ser i Norge.

Innvandrere er selvfølgelig på lik linje med alle andre enkeltindivider og mange lykkes godt i vårt samfunn. Det betyr ikke at vi kan lukke øynene for at en for høy innvandring har ført og fører til betydelige utfordringer for vårt samfunn. Når vi ser innvandrergrupper som nekter å akseptere grunnleggende verdier som vårt samfunn er bygget på så er det grunn til virkelig å rope varsku.

Dessverre har det i de senere år etablert seg myter om at land som Norge og Sverige er systematisk rasistiske samfunn som behandler innvandrere dårlig. Sannheten er tvert om at Norge og Sverige er meget åpne, rause, tolerante og antirasistiske samfunn som gir innvandrere muligheter og goder man bare kan drømme om andre steder. Takken fra horder av innvandrerungdom er gatekamper mot politiet og krigslignende scener. Konspirasjonsteorier om at Norge og Sverige er rasistiske samfunn, skaper grobunn for sinne og hat blant innvandrerungdom er dermed med på å legitimere et voldsomt og uproporsjonalt raseri mot for eksempel lovlige ytringer, her må politikere og presse som er med på å spre slike konspirasjonsteorier se sitt ansvar.

Ytringsfrihet, religionsfrihet og likestilling er grunnleggende verdier vårt samfunn er bygget på. Norge kan og skal ikke forhandle eller kompromisse på dette. De som ikke aksepterer disse verdiene bør forlate landet og heller flytte til et land bygget på de verdiene de ønsker.