Thor Krefting Nissen mener jeg tar feil når jeg skriver at vindkraft gir billigere strøm og at industrien er krystallklar på at den ønsker vindkraft. Det er ingen grunn til å tro på Nissen.

Les også

Ønsker 06-ordførerne noe positivt?

Forklaringen på hvordan strømprisen settes er sammensatt, men det er et klart forhold mellom tilbud og etterspørsel. Norwea har fått utført beregninger som viser at en typisk husholdning ville betalt mellom 2000 og 4500 kroner mer for strøm i 2021 uten vindkraften, avhengig av hvor i landet man bor. E24publiserte i august en artikkel om forholdet mellom vindkraft og pris. Der ble tre eksperter intervjuet, og alle konkluderte med det samme. Energiforsker Magnus Korpås ved NTNU sa det slik: «Å bygge ut vindkraft på land vil garantert gi et strømprisfall, og er vel det mest effektive langsiktige tiltaket jeg kan komme på for å få ned strømprisene».

I en kronikk i E24 skrev konserndirektør i Hydro, Arvid Moss, at «landbasert vind vil være avgjørende for å sikre nok kraft fram mot 2030". I et intervju med E24i oktober sa energisjefen i Alcoa, Ole Løfsnæs, at aluminiumsprodusenten er avhengig av vindkraftavtalene. I et innlegg i Helgelendingen i 2021 skrev Løfsnæs det enda tydeligere «… å tro at industriens konkurransekraft forblir sterk uten mer landbasert vindkraft fremstår for oss som helt virkelighetsfjernt». Bakgrunnen for at de er så krystallklare, er at vindkraften sikrer industrien ren og rimelig strøm. Omtrent halvparten av vindkraften som produseres i Norge selges gjennom langsiktige avtaler til hjørnesteinsbedrifter, som for eksempel virksomhetene til Hydro, Alcoa og Eramet.

Nissens motstand mot kraftsamarbeid med andre land er korttenkt. Uten kraftutveksling med andre land måtte Norge hatt andre og dyrere løsninger for de periodene hvor vår egen forsyning ikke strekker til. Vi hadde endt opp med et kraftsystem som var dimensjonert for den timen i året med høyest forbruk, mens resten av året ville store deler av kraftverkene stått ubrukt. NVE har gjort beregninger som viser at strømmen hadde vært dyrere uten kraftsamarbeid med utlandet. Europas kraftsystem er under omlegging fra fossilt til fornybart, og for å lykkes med dette må landene samarbeide om forsyningssikkerheten. Også Norge er avhengig av import i perioder, noe september i år er et eksempel på.

Norge trenger mer fornybar energi i årene som kommer. Denne kraften må komme fra et sted, og vi trenger bidrag fra både vann, sol og vind. Ifølge en rangering som FNs naturpanel (IPBES) har gjort, så kommer landvind best ut av alle former for produksjon av elektrisitet når det gjelder klimagassutslipp, påvirkning av naturen og arealbruk.