Debatten om havn for atomdrevne militærfartøy på Grøtsund begynner å ta seg opp. Som ventet er det ulike synspunkter, også fra politikere. Og som ventet blir det hummer og kanari, det er ikke bare en eventuell atomsky som er farlig, røyking (og bilkjøring) er også farlig, sies det.

Vel, jeg mister ikke nattesøvnen over noen som har valgt å røyke. Men jeg kan miste nattesøvnen over å vite at det ikke fins tilstrekkelige beredskapstiltak, dersom uhellet først er ute. Hvem tror det er mulig å evakuere Tromsø by på et par timer, dersom det virkelig skulle smelle? Hvem skal stå for evakueringen? Hvor skal ferden gå? For de voksne hjelper det heller ikke å spise jodtabletter, de har kun en viss forebyggende effekt for barn, unge og gravide. I risiko- og sårbarhetsrapporten (ROS) som nå diskuteres, er de virkelig alvorlige scenariene unntatt offentlighet. Verken vi eller våre folkevalgte får kunnskap om det reelle, i tilfelle en alvorlig ulykke. Dette er selvsagt uakseptabelt.

Og hva skal vi tenke om Tromsø som mål for angrep, dersom det oppstår økt spenning mellom stormaktene? Vurderinger fra militære eksperter er at vi kommer kraftigere i skuddlinjen, skulle den nye kalde krigen blir kritisk.

Nei, jeg er ingen dommedagsprofet. Jeg vet at ulykker ikke skjer ofte. MEN, ULYKKER SKJER (jfr. fregatten Helge Ingstad), OGSÅ MED ATOMDREVNE FARTØYER. (Jeg har referanser over ulykker fra 1950 og til nå). Og når det skjer, er man inne i en KVALITATIVT annen virkelighet enn røyking og bilkjøring. Dette må vi alle ta inn over oss.

Tromsø skal ikke ha havn for atomdrevne militærfartøyer på Grøtsund.