Gå til sidens hovedinnhold

Ikke moden nok

Det er på tide å frikjenne det norske folket i klimavalget 2021. Mange stemte faktisk for klima- og miljøtiltak ved årets valg! De bare lot være å stemme på Miljøpartiet De Grønne.

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er oppgjørets time for Miljøpartiet De Grønne. Lederen Une Bastholm uttalte nylig til NRK at partiets fokus på stans i oljeletingen hadde skadet partiet i årets valg.

Partiets eneste ordfører, Ørjan Jensen fra Vardø, mente at partiet var for militante og stilte for knallharde krav på områder som gjør at folk oppfattet partiet som altfor ekstrem.

Uansett hva oppgjøret måtte komme frem til, var resultatet at MDG ikke fikk enerett til klimapolitikken i Norge under årets valg.

Det er kanskje ikke godt nytt for MDG. Men det er faktisk bra for den norske velgeren. Og utmerket for klima- og miljøsaken!

Det som tidligere var et marginalt politisk område, er nå noe regjeringsforhandlinger står og faller på.

Klimaendringene vil medføre store samfunnsendringer og det har heldigvis mange norske partier innsett.

Selv om velgerne sviktet MDG så sviktet de ikke selve klimasaken.

Jonas Stein, statsviter og valgforsker ved UiT, skrev i helga en gjennomgang av årets stortingsvalg i tidsskriftet Agenda. Der kunne han vise til at valget ble et klimavalg – Selv om MDG ikke kom over sperregrensen, gikk SV, Venstre, MDG og Rødt alle sammen frem og til sammen nesten fem prosentpoeng, skriver Stein.

Det er mange analyser og enda flere spekulasjon for hvorfor MDG tapte det enorme forspranget som de fikk på meningsmålingene før valget.

Men som Steins analyse viser – det sto ikke på velgernes vilje til å ta klimasaken på alvor.

MDG tapte trolig kjernesaken sin fordi mange andre norske partier hadde plausible forslag til klimatiltak. Og de tiltakene var en del av en totalpakke som appellerte til den norske velgeren.

I gjennomgangen til Stein kan vi også lese at selv om klimasaken var viktig for velgerne i år, så var det distriktspolitikken som endte opp i førersetet.

Men hva er distriktspolitikk egentlig? Distriktspolitikk handler om samferdsel og fraflytting, ja.

Men distriktspolitikk reflekteres også i to andre saker som har delt pallen med klima for velgerne i år: utjevning av sosiale forskjeller og helse.

I Norge vinner man ikke stemmer hvis man ikke har en tydelig velferdspolitikk. Og det hadde ikke MDG. Dette er ikke rakettforskning. At MDG gikk ut og ofret eget programfestede tannhelsereform for å finansiere stans i letinga etter olje- og gass, viste en manglende samfunnsforståelse.

Det er ikke nødvendigvis slik at norske velgere er negative til omfattende endringer for å møte klimakrisen. Arbeiderpartiet gikk tross alt til valg med store omstillinger på blokka.

Men den jevne velger lever et helt liv, med råtne tenner, råtne skoler, og råtne fylkesveier.

Det er den lille økonomien som har enorm potensial for å velte store politiske prosjekt. De færreste menneskene i Norge forholder seg aktivt til Pensjonsfond Utland. De fleste menneskene i Norge forholder seg aktivt til egne utgifter.

Det forsto MDG aldri. Partiet har en altfor umoden politisk organisasjon, som ikke klarte å fange dette opp.

Klimasaken er og vil fortsette å være en vesentlig politisk sak som de norske partiene må forholde seg aktivt til. Den enorme oppmerksomheten rundt klima og miljø er ikke forbigående.

Klimamøtet i Glasgow i november vil kreve stor pondus i forhandlingene der mange land skal enes om kollektiv handling, samtidig som de skal forsvare egne nasjonale interesser. Dette er ikke arbeid man setter ut til aktivister – enn så mye sympati man måtte ha for deres standpunkt.

MDG ble rett og slett for marginalt for den norske velgeren. Det er ikke den norske velgeren som senket miljøpartiet. De skjøt hull i eget skrog.

Kommentarer til denne saken