Gå til sidens hovedinnhold

Ikke lov å glemme

Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.

I siste utgave av Morgenbladet har professor i historie, Kjetil Jakobsen, levert en svært viktig tekst for alle i Tromsø. Men den er også ubehagelig. En av Tromsøs kollektive forsømmelser er hvordan historien om byens jødiske befolkning har blitt glemt og fortrengt. For de mannlige jødene startet lidelsene i en fangeleir på Sydspissen i 1941, der de etter å ha blitt arrestert av norske politifolk, ble internert og mishandlet av SS-vakter.

Også andre fanger ble sperret inne på Sydspissen. Blant dem var Nordlys-redaktør Ingvald Jaklin, som i et tilbakeblikk sommeren 1945 beskrev at ingen andre fanger ble så systematisk og sadistisk mishandlet som jødene.

Kjetil Jakobsen skriver at skjebnen til de nordnorske jødene også har fått lite oppmerksomhet nasjonalt. Unntaket er Da byen ble stille, Henrik Brobergs bok fra 2014 der jødene i Tromsø er tema. Disse var sterkt delaktige i byens forenings- og idrettsliv før krigsutbruddet. Et av ofrene for holocaust, Isak Shotland, spilte hele 13 sesonger for TILs A-lag i fotball, et faktum en institusjon som TIL godt kunne rammet tydelig inn på stadion.

Fokuset i historieskrivningen om tilintetgjørelsen har i Norge ligget på Oslo og Trondheim og på de store jødeaksjonene som fant sted høsten 1942. Jødene i Tromsø ble pågrepet allerede i 1941 fordi landsdelen var en del av oppmarsjområdet for angrepet på Sovjetunionen.

Det jødiske samfunnet i Nord-Norge ble utslettet og ingen kom tilbake til Tromsø i 1945 for å gjenåpne den provisoriske synagogen. Ingen så til at historien om jødene i nord ble skrevet, påpeker Kjetil Jakobsen, som arbeider med en bok om holocaust i norsk okkupasjonshistorie som skal være klar for utgivelse våren 2022.

Rådgiver Henrik Romsaas i Tromsø kommune opplyser at det endelig skal etableres en informasjonstavle der fangeleiren Sydspissen var lokalisert. Deler av området der turveien går er statlig sikret friluftsområde og kommunen har fått tilretteleggingsmidler.

Dette er gledelig og på høy tid. Selve restene av leiren står på privat grunn. Men nazistenes fundament for flaggstang er fortsatt lett synlig, det samme er steinbruddet, et vitnesbyrd over pinslene. Alt kan sees på sjøsiden av en turvei som hadde hele 180.000 passeringer i 2020. Potensialet for å nå ut med tiltak mot glemselen og viktig norsk historie er stort.

Men en tavle med informasjon er ikke nok. Det bør snarest settes opp en minnetavle på Sydspissen. Der må navnene på de mannlige nordnorske jødene stå, de som ble sperret inne sør på Tromsøya den 18. juni 1941, som første stasjon på veien til Auschwitz. Dette er ikke lokalhistorie. Det er nasjonal historie, det er begynnelsen på holocaust i Norge, og som by må Tromsø være sitt ansvar bevisst.

Kommentarer til denne saken