Gå til sidens hovedinnhold

Ikke fred med Biden

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

«Amerika er tilbake», sa Biden i sin første tale. Han vil gjenvinne USAs globale ledelse, og NATO skal være med på «leken». «Sammen kan vi slå tilbake mot den kinesiske regjeringens økonomiske overgrep, tvang og undergraving av fundamentet som det økonomiske systemet i verden er bygd på.» Han oppfordrer sine allierte i Europa til å stå samlet mot Russland. NATOs norske generalsekretær henger seg på: «Vi ser hvordan russerne herser med andre land når de gjør ting de ikke liker.»

Det økonomiske systemet som USA fronter resultereri stadig større fordeler og makt til de rikeste på bekostning av flere fattige. USA tåler ikke innblanding, men innvilger seg full rett til å blande seg der det passer dem. Samarbeid handler om å høste fordeler. Dialog betyr at andre bøyer seg for amerikanske krav. Ulydighet straffes militært- og/eller økonomisk. Den beste garanti for fred i verden er et svekket USA, som jekker ned sin høye hest og satser på gjensidig samarbeid.

Ved å sammenligne USAsintervensjoner og invasjoner med Russlands, Kinas og Irans, blir det åpenbart hvem som blander seg illegalt i andre lands affærer. Og en rask titt på kartet over amerikanske baser i verden viser tydelig hvilken verdensmakt som er mest aggressiv. USA er bl.a. militært til stede i Sør-Amerika og mange afrikanske land. I desember 2020 skulle amerikanske soldater ut av Somalia. Denne Africom-styrken driver såkalte «antiterroroperasjoner» fra en kommandosentral i Stuttgart. Det hele handler om tilgang til afrikanske råmaterialer.

Norge bidrar i krig etter krig mot land som hverken truer eller vil være våre fiender. I fjor skulle Trump ta US-personale hjem fra Afghanistan og avvikle den 20 år lange, meningsløse krigen. Vedtaket er tilbakestilt. NATO-alliansen har tenkt å bli til «det rette tidspunktet er inne.» Fredsavtalen mellom USA og Taliban innebærer at alle utenlandske styrker forlater Afghanistan innen 1. mai 2021, ellers blir det konsekvenser lover Taliban. Dessuten er ikke IS slått, bare fordrevet, og gruppa opererer nå i landet.

Jeg tør minne om at jakten på Bin Laden rettferdiggjorde invasjonen av Afghanistan. USA oppnådde å legalisere krig mot terror som gyldig grunn for angrep. Tidligere var krigshandlinger lovlig kun ved direkte attakk. Det blir sannsynligvis ikke fred med det første i det ødelagte, herja landet. Like lite som fred kan forventes i Libya, der den rettmessige statslederen ble avrettet og landet etterlatt i kaos. I dag er et av afrikas beste land blitt ei voldelig hengemyr der flere parter, deriblant NATO-medlemmet Tyrkia, konkurrerer om krigsbyttet.

Trump ville trekke US-soldater ut av Syria i 2019, men la om politikken etter press fra Pentagon. Nå etablerer amerikanerne ny flyplass, selv om de fra før har to, i nærheten av en strategisk anlagt militærbase. I området finnes olje, som et amerikansk firma forsyner seg skamløst av. På Bidens 36. presidentdag beordret han sin første bombing. Angrepet var rettet mot det han kaller iranskstøttede milititser i Øst-Syria. Israel ble informert og var svært fornøyd med Bidens hardtslående advarsel til deres erkefiende.

Israelske bombefly har vært på minst 100 tokt i Syria hvorav 50 de to siste åra. Israel frykter at iransk tilstedeværelse kan styrke den islamistiske organisasjonen Hizbollah. I motsetning til Iran, som er legalt til stede, bryter både USA og Israel folkeretten. Faren for krigsutbrudd mellom Iran og Israel forsterkes hver gang Israel bomber syrisk territorium. At Israel har utvidet sitt kjernefysiske program gjør situasjonen ekstremt farlig. NATOs «alle for en» politikk kan fort dra oss inn i en storkrig , siden den årelange hetsinga mot Russland, Iran og etterhvert også Kina har ført til strategisk, økonomisk og milititært samarbeid USAs fiender imellom.

«Det er urettferdig at de som stiller tropper, fly og skip til vårt felles forsvar, også skal dekke alle kostnadene for sine bidrag», sa Stoltenberg.«Å bruke mer penger sammen vil demonstrere styrke.» Vårt og andre nasjonale budsjetter skal tappes til fordel for avskrekking. Dette er politikk på sandkassenivå: «Faren min er sterkere enn din.» USAs militære budsjett fortærer halvparten av Statenes kake på bekostning av andre samfunnsoppgaver. Nøden rammer stadig flere. Urettferdig pengebruk mot folk i alle alle land vil jeg si.

NATO øker sin tilstedeværelse i Svartehavsregionen. Biden hevder at Krim tilhører Ukraina. Fra russisk hold beskrives tilstedeværelsen som svært truende. Likeledes virker amerikanske baser, anløp for atomubåter og militære øvelser tett på den russiske grensa uhyre provoserende. Fire amerikanske angrepsfly landet nylig på Ørlandet. Hvor langt kan en bue spennes før den brister? I et stormaktsspill med norske liv som innsats.

Rødt ønsker sterkere rettsvern mot angrepskrig. Partiet har foreslått at Norge skal gjøre det mulig å straffeforfølge statsledere som invaderer urettmessig. Ingen stiller seg bak. Det sier sitt om våre folkevalgtes fredsvilje. Dessuten overses fortsatt militærets enorme belastning på klima og klode.

«Det vil alltid være norske myndigheter som avgjør hvilken alliert aktivitet vi ønsker på norsk jord», het det i en e-post fra forsvarsministeren til Klassekampen, som kan fortelle at uttalelsen først måtte godkjennes av amerikanske NATO-allierte. Dette oppdaget de, og dermed ble påstanden avsannet tvert. Men er det nok til å stikke hull på vedvarende og systematiske forsvarsløgner? Det burde være svært bekymringsfullt at våre nasjonale handlingsrom forsvinner. Så langt gjelder det forsvar, økonomi og energi. Hva står for tur?

Kommentarer til denne saken