I et innlegg i nordnorsk debatt publisert 05.01.2022 hevder Odd Handegård under overskriften Sensasjonelt om «vitenskapelig rasisme» at et nasjonalt utvalg har avslått et forskningsprosjekt fordi det representerte en rest av vitenskapelig rasisme og kunne spre fordommer om samer og at utvalget utøver forskningssensur.

Debattinnlegget er basert på flere faktafeil og uriktige premisser. Dette skyldes nok dels at artikkelen i Khrono, som Handegård baserer seg på, inneholder noen uriktige påstander, dels at han trolig ikke har sjekket kildegrunnlaget for artikkelen i Khrono, Skjelettutvalgets uttalelse til Holck, grundig nok.

Et rådgivende utvalg

Nasjonalt utvalg for vurdering av forskning på menneskelige levninger (Skjelettutvalget) er et faglig uavhengig, tverrfaglig utvalg i De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK) som gir råd og veiledning til forskere, institusjoner og myndigheter i spørsmål som handler om forskningsetikk og menneskelige levninger. Skjelettutvalget kan altså ikke bestemme om forskning på skjeletter skal gjennomføres eller ikke; det er det institusjonene som avgjør. Når utvalget vurderer henvendelser og gir råd, tar det utgangspunkt i anerkjente forskningsetiske normer, slik det blant annet er nedfelt i forskningsetiske retningslinjer utarbeidet av nasjonale og internasjonale organer, og i lovverk og konvensjoner Norge har ratifisert.

Saken det her er snakk om er en henvendelse sendt inn til utvalget fra professor emeritus Per Holck om et forskningsprosjekt som ønsket å bruke biter av en hodeskalle fra steinalderen for analyse, såkalt destruktiv prøvetaking. Etter en forskningsetisk vurdering av konkluderte Skjelettutvalget med at prosjektet ikke er forskningsetisk forsvarlig slik det var utformet. Det var mange faktorer som spilte inn da utvalget traff denne konklusjonen.

Et unikt funn

Helt sentralt i utvalgets forskningsetiske vurdering var hensynet til et unikt materiale. Hodeskallen er en av de eldste menneskelige levningene fra Nord-Norge, og den aller eldste fra Finnmark som vi kjenner til. Destruktiv prøvetaking av et så unikt materiale bør være godt begrunnet og veies opp mot en vurdering av prosjektets kvalitet og gjennomførbarhet.

Etnisitet – målet med prosjektet

Det var Holck, ikke Skjelettutvalget, som trakk inn begrepene «etnisitet» og «samisk». Dette kommer tydelig frem i prosjektbeskrivelsen som ble sendt inn til utvalget, både i tittelen Etnisitetsbedømmelse av en stenalderskalle fra Finnmark, og med utsagn som «DNA-analyser har i den senere tid gitt oss viktig informasjon om bl.a. etnisitet» og «Vi mener det vil være av interesse å få bestemt haplogruppen(e) til dette funnet, da det antagelig vil bidra til å kaste lys over den samiske populasjonshistorikken i denne delen av Norge». Målet for prosjektet, slik Holck presenterte det for utvalget, var altså å bestemme om individet er samisk eller ikke.

Ikke formålstjenlig metode

Utvalget vurderte videre at metoden som var valgt, å hente ut mtDNA haplogrupper (grupper av gener arvet via morslinjen), ikke ville bidra til å oppnå formålet med prosjektet (å bestemme etnisiteten til individet).

Det er bred enighet om at en haplogruppe ikke avslører etnisitet, da etnisitet er en sosial og kulturell konstruksjon basert i oppfatninger av forskjeller og ulikheter som gjøres relevant i ulike sosiale sammenhenger, noe som ikke kan måles objektivt. Selv om steinalderskjelettet skulle bli plassert i en haplogruppe som har høyere frekvens blant samiske befolkningsgrupper, kan dette allikevel ikke fastslå nært slektskap til samer – det viser bare at en deler en felles stamfar/-mor med et samisk individ av samme haplogruppe. At to individer deler samme opphav på et eller annet tidspunkt i fortiden sier ingenting om deres etnisitet.

Forskningens mulige konsekvenser

En viktig del av forskningsetikken er å vurdere hensynet til eventuelle berørte parter og mulige eller sannsynlige konsekvenser av forskningen – om de er tilsiktet eller utilsiktet, ønsket eller uønsket.

Forskning som projiserer etniske begreper bakover i tid med utgangspunkt i genetiske data, som Holck sitt prosjekt, kan fremme ideen om at sosiale konstruksjoner som etnisitet også er biologiske virkeligheter, at genetikk er en universell størrelse som tilsvarer kulturell tilhørighet på tvers av tid og rom. Når dette er prosjektets utgangspunkt, bygger det på ideen om at samene har vært genetisk og kulturelt isolert siden steinalderen, en idé som for lengst er foreldet og tilbakevist. Det er dette utvalget henviser til som en rest av den vitenskapelige rasismen. Denne ideen har blitt brukt historisk for å rettferdiggjøre en rekke fordommer, marginalisering og overgrep mot samene. En utilsiktet konsekvens av å bygge forskning på en slik idé kan derfor være at idéen styrkes på ny. Skjelettutvalget understreker at de ikke antar at dette er Holcks intensjon, men det er en ytterligere svakhet – utover de nevnt over – at det ikke reflekteres rundt disse mulige utilsiktede konsekvensene i prosjektet.

Sammensatt vurdering

Utvalget vurderte også faktorer som funnsammenheng, publiseringsplaner og datahåndtering – og fant mangler også her. Holck kritiseres også for ikke å ha kontaktet Norges Arktiske Universitetsmuseum, UiT, da de har forvaltningsansvar for hodeskallen og er den rette instansen til å avgjøre i spørsmål om prøvetaking.

Begrunnelsen for utvalgets råd om å ikke gjennomføre prosjektet kan ikke reduseres til enkeltfaktorer, men er sammensatt og tar utgangspunkt i anerkjente forskningsetiske normer. Etter en totalvurdering, konkluderte utvalget med at prosjektet ikke var av god nok kvalitet eller hadde gjort gode nok forskningsetiske egenvurderinger til å rettferdiggjøre forringelse av et så unikt materiale som hodeskallen er.

Forskningsetikk, ikke forskningssensur

Denne saken har ingenting med forskningssensur å gjøre, men mye med forskningsetikk å gjøre. Utvalget har ikke vurdert prosjektet slik at det kunne spre fordommer om samer. Det er ut fra et forskningsetisk perspektiv at det anbefales å informere Sametinget/Samediggi om prosjektet, da prosjektets utgangspunkt er “etnisitetsbedømmelse” og å “kaste lys over den samiske populasjonshistorikken”. Dette handler ikke om berøringsangst mot å forske på samiske levninger eller mulige samiske levninger. Utvalget mener tvert imot at kunnskap om det aktuelle individets DNA kan være svært verdifullt, men det krever at forskningen gjøres på en etisk god og gjennomtenkt måte.