Gå til sidens hovedinnhold

Ikke enten eller, men både og

Hva ordføreren i Tromsø ser seg tjent med å sette ulike byer i nord opp mot hverandre, vil ikke jeg spekulere i. Men å mene at dette er "feil tidspunkt" for å en storstilt satsing på kunst i nord synes jeg likevel er underlig. Kunstscenen i Nord-Norge trenger, og fortjener, et skikkelig løft.

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

I forrige uke presenterte jeg den nye stortingsmeldingen om museer. Ett av hovedelementene i meldingen er tillit. Vi gir museene store oppgaver, blant ønsker vi å videreutvikle forskningsarbeidet som gjøres, styrke formidlingsarbeidet og øke tilgjengeligheten, men det er samtidig helt avgjørende at museene får være autonome og faglige institusjoner. Derfor slår regjeringen ettertrykkelig fast at vi har tillit til museene. Tillit til at de selv vet best hva som skal samles, hva som skal stilles ut og hva som skal forskes på. Vår oppgave som politikere er å legge til rette for at museene kan gjøre jobben sin på en best mulig måte, nå ut til flest mulig mennesker og representere et stort antall stemmer.

Flere steder i nord er situasjonen den at man har fantastiske samlinger som rett og slett ikke er tilgjengelig fordi utstillingslokalene verken er gode eller store nok. Andre steder er det magasiner som ikke holder tilfredsstillende nivå for å bevare samlinger av store verdier. Mitt ønske er at mer kunst og flere samlinger skal bli tilgjengelig for enda flere. Da synes jeg det ikke bare er synd, men også forunderlig, at ordføreren i Tromsø synes å mene at Bodø ikke trenger et museum driftet av Nordnorsk kunstmuseum, selv om Nordland fylkeskommune lenge har tatt til orde for nettopp det.

Jeg vet ikke om det er politisk spill eller nordnorsk rivalisering som ligger til grunn for Arbeiderpartiets Wilhelmsens utspill, men det er ingen tvil om at han i det minste har hatt dårlig tid når han har skummet gjennom museumsmeldingen. Han har nemlig hoppet bukk over det faktum at denne satsingen ikke er et enten eller, men et både og. Wilhelmsen mener at beslutningen om å satse på Nordnorsk kunstmuseum vil bidra til å "fragmentere det lille av energi rundt museet", det får stå for hans regning. Faktum er at denne regjeringen ønsker å samle, gjennom å satse. Derfor har vi også en tiltakspakke i stortingsmeldingen som har fått navnet "Kunst i Nord". Ikke bare skal vi prioritere RiddoDuottar Museat og Grenselandmuseet i Kirkenes, vi skal også bidra til å realisere The Whale på Andenes og SKREI-prosjektet i Vesterålen. I tillegg til dette sier regjeringen at vi i årene fremover kommer til å jobbe for å rehabilitere og utvide NNKMs lokaler i Tromsø, få på plass et museum i Bodø og en permanent utstillingsarena i Longyearbyen.

I sum vil dette løfte den nordnorske kunstscenen opp på et nivå det virkelig fortjener, slik at enda flere kan få oppleve enda mer kunst og kultur. Det er ikke "en vanskelig skvis", men en storstilt satsing som jeg og regjeringen mener Nord-Norge fortjener. Derfor registrer jeg også, til min glede, at styreleder ved NNKM, Grete Ellingsen både uttrykker fryd og entusiasme på vegne av regjeringens ambisjoner for museet.

Det er helt fint med debatt, og jeg er glad for at museumsmeldingen engasjerer, men jeg tror også at flertallet i Nord-Norge ønsker denne satsingen velkommen. Derfor er det synd hvis Wilhelmsen og Arbeiderpartiet bidrar til å svekke både tillit og omdømme til Nordnorsk kunstmuseum når de insinuerer at museet ikke er sterk nok til å takle en filial i Bodø. Her avkler ordføreren seg og viser at han ønsker å slå politisk mynt på bekostning av kunsten og museet. Jeg ønsker å slippe til flere stemmer og et større mangfold, både når det gjelder hva som stilles ut og hvem som besøker museene. Det mener jeg vår nordligste landsdel fortjener, og jeg har full tillit til at vi skal få til det sammen.

Kommentarer til denne saken