Har Oslo-pressen glemt byrådets kamp mot helseministerens smittevernstiltak? Og byrådsleder Raymond Johansens dundrende "det gjør vi ikke", fra talerstolen i rådhuset?

Koronakommisjonen har lagt fram sin rapport. Det som har fått mest oppmerksomhet i riksmedia og Oslo-pressen, er påpakningen regjeringen Solberg får fordi den ikke på et tidligere tidspunkt skjevfordelte flere vaksinedoser til Oslo, da smitte-trykket økte i hovedstaden.

Daværende statsminister Erna Solberg forklarer dette med at det ble en vanskelig, etisk vurdering: skulle man ta vaksiner fra andre deler av landet og gi til Oslo? Ta fra kommuner på Vestlandet eller i Nord-Norge, ta fra folk i risikosonen, eldre og syke, og heller vaksinere friske innbyggere på Manglerud, Frogner og Nordstrand?

Aftenposten fornekter seg ikke: "Oslos barn og unge ble ofret", er tittelen på en kommentar fra Andreas Slettholm. Intet mindre. Korona Kommisjonen har nemlig avdekket et nasjonalt generasjonsdrama der gamlinger i distriktene ble prioritert, framfor den oppvoksende slekt i landets hovedstad, spesielt i Groruddalen. Andre medier følger på. Skjevfordeling av vaksiner er så velsignet enkelt å diskutere, sett i ettertid vel og merke, når vi kjenner fasiten.

Men korona-smitten og utbruddene i Oslo handler om mer enn vaksiner. Det handler også om manglende informasjons-strategi overfor en stor innvandrerbefolkning og manglende forståelse fra øverste hold i det kommunale apparatet. Flere ganger fikk vi demonstrert en, sett utenfra, fullstendig meningsløs politisk brytekamp mellom byrådet og helsemyndighetene.

Byrådsleder Raymond Johansen ble kjent over hele landet som den som talte helseministerens smittevernstiltak midt imot. "Det gjør vi ikke", tordnet Johansen da han, for åpne mikrofoner, plukket sund eller minimerte tiltakene fra sentralt hold. Det gikk så langt at helseminister Bent Høie til slutt truet med å overstyre regimet i rådhuset. Da var flere av Oslos bydeler allerede knallrøde på smittekartet.

Kommunale myndigheter har lokal kompetanse og det er som regel et suksesskriterium, men ikke dersom man sauser partipolitikk og prestisje inn i livsviktige beslutningsprosesser. Kanskje Aftenposten og andre Oslo-medier bør forlange en egen, uavhengig korona-kommisjon for hovedstaden?

Koronakommisjonens rapport er omfattende og handler om alle sider ved pandemien som vi foreløpig kjenner. I debattene som har fulgt offentliggjøringen, er alle sentrale aktører ivrige etter å påpeke rapportens læringspunkter. Så spørs det om vi er i stand til å bruke disse læringspunktene konstruktivt. På ett helt avgjørende område har vi ikke greid det, til tross for årelange forsøk: å etablere flere intensivplasser på sykehusene.

Under tittelen "Faglig uenighet og sviktende ledelse" i rapporten blottlegges norsk helsevesen, forhåpentligvis på sitt verste, men jeg er neigu ikke sikker. Vi har i 10-15 år vært klar over at vi mangler intensivkapasitet, og det er lagt planer for å gjøre noe med dette.

Alle forsøk har imidlertid blitt blokkert av vekst- og utviklings-hemmer nummer én i helsevesenet: profesjonskamp! Hør bare: det er uenighet om hva som er en intensivplass, uenighet om hvilket legepersonell som skal lede intensivteam og uenighet om hvem som skal bemanne intensivplasser, står det i rapporten.

Så da så. Da stoppes alt der. For manglende ledelse og evne til å skjære igjennom har også vært et stort problem, og Helse og Omsorgsdepartementet (HOD) får kritikk for ikke å ha hatt intensivkapasiteten høyt nok på agendaen. Nå skal det gjøres et nytt forsøk på å planlegge forbedringer i denne livreddende tjenesten for befolkningen, men skal det bli noe av, er det helt tydelig at noen må ta styringen.

Vi har alle lært mye av pandemien, først og fremst at vi aldri må ta det for gitt at ikke vi også kan rammes av krefter og hendelser vi ikke kan styre. De to tunge årene har satt mange spor.

Det vi likevel skal være fornøyde med, er at vi tross alt har sluppet lettere fra det enn de aller fleste andre land. Både rent menneskelig og økonomisk. Hvis vi også evner å ta de såkalte læringspunktene på alvor, er det også en gevinst.