Politisk redaktør Skjalg Fjellheim i Tromsø-avisa Nordlys er ustoppelig i sin langvarige, personlige og intense motstandskamp mot flytting av rullebanen i Bodø. Gudene vet hvor mange spaltekilometere han har brukt på kommentarer og lederartikler om dette ene prosjektet, for ikke å snakke om den evige strømmen av facebook-kommentarer han leverer om samme tema til alle døgnets tider.

Parti etter parti. Politiker etter politiker. Meningsmotstander etter meningsmotstander. I tur og orden blir de fotfulgt og æreskjelt av Fjellheim etter hvert som de flagger sin støtte til prosjektet. Etter at «ny by, ny flyplass» ble tildelt èn milliard kroner i statsbudsjettet steg Fjellheims kroppstemperatur til nye feberhøyder.

I en av flere kommentar-artikler fra samme mann om samme tema den siste uka (beklager at jeg har kommet ut av tellinga) er det statsministeren som får gjennomgå. «Støre har klekket ut sin egen gjøkunge på rullebanen i Bodø», skriver han og slipper ikke gauk-metaforen når han slår fast at «det er liten tvil om at ny by, ny flyplass nå har blitt en gjøkunge i regjeringens nordområdepolitikk».

Ikke nok med det. Jonas Gahr Støre beskyldes for å rive ned tempelet over seg, og får karakteristikker som «mislykket revynummer», «politisk hjerneblødning» og «nedsatt politisk oksygentilførsel» slengt etter seg.

To Storting og to regjeringer har stilt seg bak Bodø-planene. Ut fra Fjellheims saklighetsnivå er de vel alle tempelrivere og mislykkede revyartister med politisk hjerneblødning?

I en annen kommentar-artikkel er det fiskeriminister Bjørnar Skjæran (Ap) som får gjennomgå og merkelappes som «garantist for snevre interesser» fordi han støtter flyplassplanene i Bodø og i Mo i Rana.

Og i Fjellheims leder fredag er det Mona Fagerås (SV) som får det glatte lag. Hun er «frekk og freidig» fordi hun, som en del av den tverrpolitiske og lokale støtten til Bodø-prosjektet, tillater seg å stille spørsmål ved regjeringens nei til utbedring av krøtterstiene og gruvesjaktene i Sørfold, også kalt E6.

Det er både rett, rimelig og viktig å stille kritiske spørsmål ved alle store prosjekter som utløser statlige bidrag, ikke minst flyttingen av rullebanen i Bodø. Det skulle bare mangle. Debatten har også gått friskt i våre spalter i mange år.

Problemet er at den politiske redaktøren i Tromsø-avisa uttrykker et kronisk kompleks overfor det meste av utvikling som skjer i Bodø. Han synes å lide av vedvarende overtenning og en personlig besettelse for å få stanset flyplass-prosjektet. Akkurat slik han ville stanse akuttbehandling av hjertepasienter i den såkalte PCI-saken, et samarbeidsprosjekt mellom Tromsø og Bodø som nå fungerer utmerket til pasientenes beste.

Det er fascinerende å lese hvordan Fjellheim i sin splittende retoriske Trump-stil unngår å løfte fram fakta, men tyr til gjentagende kraftsalver og skiftende argumentasjon om flyplassprosjektet. I stedet for å tilføre kunnskap idiot-forklarer han de som tillater seg å være uenig. Problemet for Fjellheim er at han selv ikke lenger står til troende med sine gjentatte rop på ulven. Eller var det gjøken?

Et eksempel: Skjalg Fjellheim gjentar gang etter gang at flyttingen av rullebanen vil koste «drøyt syv milliarder i statsbudsjettet». Faktum er at totalkostnaden er 6,3 milliarder, inkludert ny riksvei og ny helikopterbase. Avinor, som har konkludert med at dagens rullebane snart går ut på dato, legger selv inn rundt to milliarder som uansett må investeres i lufthavna. Bodø kommune kjøper ut areal fra staten for drøyt en milliard kroner. Ingen av disse pengene kan komme andre formål nær Tromsø til gode. Det statlige bruttobidraget er 3,1 milliarder, som senere reduseres med én milliard når Bodø kommune kjøper ut arealene. For ordens skyld: Dette er foreløpig ikke bevilget i noe statsbudsjett.

Feilaktige fakta blir ikke korrekte av at de gjentas i det uendelige.

Et annet av Fjellheims argumenter mot flytting er at man må rive NATO-sheltere som huser allierte jagerfly. Det er også feil: Flytting av flystripa er en forutsetning for at de nye F 35-jagerflyene kan bruke Bodø som base. De bråker som kjent dobbelt som mye som F 16. Alle støyforskrifter brytes og bruk av dagens rullebane utelukkes. Det var årsaken til at basen ble lagt ned i Bodø. Derfor er ny rullebane en forutsetning for at F 35 kan trene og bruke betong-hangarene. Mens det brukes 40 (?) milliarder på Ørlandet kan en rimelig investering gjøre at deler av dagens infrastruktur kan gjenbrukes. Da kan Bodø lufthavn igjen spille en viktig militær rolle i vår samlede beredskap.

Så er det en rekke andre fordeler som Fjellheim og Nordlys ser helt bort fra. På ei trang bodøhalvøy vil flyttingen frigjøre et areal tilsvarende dagens sentrum, til kompakt og framtidig byutvikling i et hundreårsperspektiv. Det er ikke et alternativ å utvikle en by rundt en «Berlin-mur» av en rullebane. Flyene trenger ikke lenger fly lavt over hustakene i store bydeler, men lande og ta av over havet.

Skjalg Fjellheim er opptatt av gjøken. Like frekvent som gjøken i uret stikker Fjellheim hodet fram og gjentar sitt monomane budskap. Bare enda høyere hver gang i håp om at noen endelig skal høre på han.