Underskuddet i Helse Nord nærmer seg 700 millioner kroner hittil i 2022, etter nye prognoser for august. Ingenting tyder på at det snur, vi er fullstendig ute av kurs, var det dystre budskapet fra økonomidirektør Einar Arne Hansen på fredagens styremøte i det nordnorske helseforetaket.

Utviklingen er ikke bærekraftig, verken når det gjelder økonomi eller tilgang på helsepersonell. De galopperende underskuddene ved Universitetssykehuset Nord-Norge, som både skal utdanne leger og behandle de aller sykeste pasientene, tyder dessuten på at noe svikter i inntektsfordelingen mellom sykehusene i landsdelen.

Samtidig er det tegn til bedring i Helse Nord, om ikke økonomisk, så i allefall når det gjelder forståelsen av hvor dypt problemene stikker. Krisen er dermed også en mulighet til noe mer enn å drive brannslukking og skadebegrensing. Man har nå en sjanse til å endre måten man organiserer sykehusene på i nord. Måten det skjer på i dag, er preget av mangel på helhet og samordning, og gir for dårlige tjenester til pasientene.

Det er virkeligheten som har innhentet Helse Nord, som har vært vaksinert mot upopulære avgjørelser og ikke har tradisjon for å stå imot aktivister og høye rop fra lokalpolitikken. Etter flere år med strategier som i sum har svekket sykehustilbudet i landsdelen, kombinert med en ukontrollert kostnadsvekst, kom styret i går til en nødvendig erkjennelse. Allerede i oktober må nemlig direktør Cecilie Daae komme tilbake til styret med forslag til samling av funksjoner, som kan ha rask økonomisk effekt.

Da bør man få det som må bli forpliktende tiltak som også går til kjernen i problemet: Helse Nord er rammet inn med en for desentralisert spesialisthelsetjeneste og for mange kostnadskrevende akuttfunksjoner. Dermed har man blitt for dyr i drift. Den eneste farbare veien er mer sentralisering av høyspesialisert medisin. Det kan også innebære at noen av dagens akuttsykehus kan få ny status som DMS (distriktsmedisinske senter), uten det samme krav til bemanning og beredskap.

Det finnes en rekke muligheter for å gjøre noe som monner, men det blir det jo også politisk bråk av i landsdelen. De endringene det nå legges opp til, vil derimot bli bifalt av helseminister Ingvild Kjerkol, hvis vi skal tro oppdragsdokumentet hun selv presenterte for Helse Nord i januar.

Det som er helt sikkert, er at Helse Nord ikke vil få mer penger fra eierne i Oslo. Da er samling på bunnen et godt sted å starte når man ligger i stabilt sideleie. Helse i Nord må gripe den muligheten de nå har fått til å stake ut en mer realistisk kurs til felles beste for landsdelen. Det inkluderer også nødvendige ressurser til å forsvare et fullverdig universitetssykehus i Nord-Norge.