Topplederne i NHO og Norsk Industri, Ole Erik Almlid og Stein Lier Hansen, går til et raljerende frontalangrep på Nordlys, etter at vi i en lederartikkel har stilt noen forsiktige spørsmål ved Støre-regjeringens variant av «aktiv næringspolitikk», og konsekvensene av den.

Nordlys har i over 120 år vært pådrivere for industriutvikling i Nord-Norge. Men den må skje på en bærekraftig, lønnsom og balansert måte, og på landsdelens egne premisser.

Vi reiser tvil om nettopp det er tilfelle, når noen av de mest bedrestilte i vårt eget land og i utlandet mottar svimlende pengesummer i subsidier fra norske skattebetalere. Kjell Inge Røkke og den superrike Koch-familien i USA skal nemlig få tilgang til den norske statskassen for å etablere seg i Nord-Norge, mot løfter om et hundretalls arbeidsplasser.

På grunn av det enorme energibehovet disse etableringene vil føre med seg, kombinert med den planlagte elektrifiseringen og grønnvaskingen av Eqinors gassfabrikk i Hammerfest, er det grunn til å være bekymret. Risikoen er at strømmen blir langt dyrere for husholdninger og små og mellomstore bedrifter nordpå. Det vil bli dramatisk, i en region med arktisk klima og stort oppvarmingsbehov.

Alle i Nord-Norge som har beina på landjorda vet at det i dag ikke finnes tilstrekkelig med kraftproduksjon til å betjene de enorme prosjektene i Rana, Narvik og Hammerfest. Uten en hurtig utbygging av annen kraft, vil det tappe Nord-Norge fullstendig for energi.

Det virker som om NHO og Norsk Industri forlanger at man i nord skal heie på dette uten forbehold. Men mediene bør ikke være «duskedamer» for mektige kapitalinteresser, for å sitere mediekritiker Anki Gerhardsen.

Nordlys har ingenting mot at virksomheter og enkeltpersoner investerer nordpå. Velkommen skal de være. Men vi tar til orde for et åpent ordskifte, der man drøfter om det virkelig er velbegrunnet å gi Røkke og Koch-familien mange milliarder av fellesskapets midler, slik det har blitt dokumentert i avisen Dag og Tid.

Særlig viktig blir disse spørsmålene når vi vet hvor tilbakeholdne, ja nesten smålig, den samme Staten under skiftende regjeringer har vært i å legge midler inn i brede investeringsfond med ståsted og styring i nord.

Når det gjelder Arbeiderpartiet og Røkke, er det en gammel romanse som har blusset opp igjen. La meg minne om noen historisk dårlig erfaringer fra 1990-tallet med luftige løfter om mange arbeidsplasser og stor verdiskapning i nord, den gang i fiskerinæringen. Da Røkke trakk seg ut var han selv flere milliarder rikere, mens Nord-Norge var fattigere både på fiskekvoter og foredlingsindustri.

Vi ser at NHO nok en gang opererer i en slags panegyrisk symbiose med Arbeiderpartiet. Det er kanskje mer tankevekkende for Arbeiderpartiet enn for NHO. Men det viser vel først og fremst at det fortsatt ikke har blitt "vanlige folks tur", for å låne statsminister Jonas Gahr Støres egne ord.

Det er derimot de hemningsløst rikes tur. Denne varianten av det grønne skiftet i Nord-Norge applauderes selvsagt av NHOs ledere. Men det er de betalt for, blant annet av Røkke, med lønninger som er langt høyere enn det vanlige nordlendinger kan drømme om.