Gå til sidens hovedinnhold

I denne byen finner du både Tromsøgata og Grønnegata

København. Byen der kong Christian den 7. underskrev «den anordning» som gjorde Tromsø til by i 1794. Byen der den danske marinen hvert år den 2. august heiser flagget, til minne om slaget på Pølsehavna i 1812. Det siste sjøslaget under Napoleonskrigen i Skandinavia.

Spaltist Denne teksten gir uttrykk for skribentens personlige holdninger.

Det var fra København, hundrevis, enn si tusenvis av skuter, satte kursen mot Tromsø på første halvdel av 1800-tallet. I lasta var det fiken, fioliner og kornbrennevin.

Og sannelig min hatt, tror du ikke byen også har sin egen Tromsøgade og Grønnegade.

Tromsø er viden kjent for sitt yrende uteliv, og det samme er København. Også på dette området finner vi en link mellom Danmark og Tromsø, i og med at det var dansken Johan Ludwigsen som etablerte Tromsøs første hotell i 1839, nærmere bestemt i Storgata 44.

For en tid siden kom det opp et forslag om å gjøre Tromsø til «Norges København». Tanken var sikkert både god og velmènt, dog kanskje ikke helt gjennomtenkt. Det må gjerne søkes inspirasjon fra København, der det lar seg gjøre, for byen har fantastisk mye flott å by på. Akkurat som Tromsø.

Jeg har opp gjennom årene hatt gleden av å frekventere mange av Københavns mer eller mindre legendariske vannhull, og i fortsettelsen inviterer jeg deg med glede med på en liten rundreise til noen av mine utelivs-favoritter i Kongens by:

La meg like godt starte i det arktiske hjørnet, selv om Køben ikke kan kalle seg den arktiske hovedstaden. Den tittelen er det Tromsø som har tatt hevd på, rettmessig nok.

På Islands Brygge, i Reykjaviksgate 1, finner du Isbjørnen Pub. Noe mere ujålete og mere folkelig utested skal man lete lenge etter. Puben er en typisk «local», som man sier i England, og den er med det en klassisk nabolags - og stamgjestpub. På en av veggene, i glass og ramme, kan du beskue en vaskeekte isbjørnklo. Den kommer fra Tromsø, likså de mange isbjørnene i krystall, som sirlig står plassert i bar-hylla. At et stort portrett av verdensmester i boksing, Mikkel Kessler, også pryder lokalet, er selvsagt ikke meg imot, fascinert som jeg er av denne sporten. I årevis har man her kunne kjøpe en flaske Carlsberg eller Tuborg til pene kroner 17, og «en lille en» til kroner 25, noe som gjør puben til en av de aller billigste i hele byen. Hold da din kæft!

I Brolæggerstredet 8 ligger «Cafe Sorgenfri». Vis a vis ligger fødestedet til grunnleggeren av Carlsberg Bryggeri (1847), J.C Jacobsen. Jeg ser ikke bort fra at salige Mack søkte inspirasjon herfra, da han etablerte sitt bryggeri i Tromsø i 1877. Litt av en bragd forresten.

Vet du ikke fra før av hva ordet atmosfære betyr, så anbefales «Cafe Sorgenfri» på det varmeste. Her, nede i et klassisk københavnsk kjellerlokale, har det vært vertshusdrift helt siden 1882, kanskje enda tidligere. Her, ved det lille tomannsbordet helt innerst til høyre i lokalet, bestiller jeg alltid «tre typer sild», og dermed kan festen begynne. På de svarte takbjelkene, kan du hygge deg med flotte sitater, både til glede og ettertanke. I sirlig gullskrift, må vite. Og sist, men ikke mist: stedets svært så dyktige, hyggelige og erfarne kelnere, gjør besøket komplett.

Danmarks store tenker og filosof, Søren Kirkegaard, omtalte forresten kvartalet rund Sorgenfri Cafe for intet mindre enn «sitt menneskebad».

Og apropos bad: Like rundt hjørnet finner du Badstustrædet, og i nummer 10 finner du «Københavnercafeen». Gatenavnet kommer av at det i sin tid lå svært mange badstuer akkurat her. Københavnerkafeen er en svært populær cafe blant nordmenn flest, selv om joviale og glade dansker fortsatt utgjør størstedelen av klientellet. Et av de typiske, dog svært unorske trekkene ved menyene på denne type utesteder, som gjerne reklamerer med «dansk husmannskost», er at de har fleskesteg, vår juleribbe, året rundt på menyen. Og hvilken fleskesteg! Sprø svor er bare forbokstaven.

For meg har det blitt tradisjon å bestille fleskesteg, og riskrem til dessert når jeg er her, uansett årstid. Ellers anbefaler jeg gjerne stedets egen-lagede snaps, i mange varianter.

Og mannen som startet det hele, Johnny Hougaard, ja, han har spilt til dans på Rogers i Tromsø på 1960-tallet. Skide godt, spør du meg.

På den royale adresse Lille Kongensgade 4, finner du «Skindbuksen». Vertshuset ble etablert i det Herrens år 1728, og er med det et av Københavns eldste. Stedet var i sin tid stamgjestkafe for byens vognmenn, og den danske vognmann brukte alltid bukser laget av skinn. Derav navnet Skindbuksen.

At vognmenn hadde sine faste uteplasser, kjenner vi også igjen fra vår egen by, da Ølhallen var fast stoppested for våre vognmenn, særlig i perioden 1928 til ca. 1960.

Skindbuksen oser av dansk sjarme og folkelighet. I taket, og på veggene, prydes plassen av noen fantastiske, «heldekkende malerier», samt portretter av stedets stamgjester. En pianist leder ofte an i allsangen, og her får folk lov til å danse på bordene. På en av veggene henger det et dikt, «Oden til København», og beskjedent nok nevner jeg at det er skrevet av undertegnede. For meg er dette å regne som en stor ære, og noe jeg er utrolig stolt over, ja, mitt lille bidrag til å synliggjøre mitt kjære Tromsø i Kongens by. Og selvsagt: en velfortjent takk til København for alt hva den byen har gitt meg av fantastiske opplevelser.

I Nikolajgade 20. ligger kroen Nick Cafe, plassen der du ennå er nødt til å betale med kontanter! Ingen betalingsterminaler her i gården, nei! Kroen var i sin tid en fast plass for Københavns kunstnermiljø, da stedet blant annet ble kjent for sin særegne og egenkomponerte dans, lystig fremført utpå morgenkvisten av glade, men dog ikke helt edrue gjester. (Vil jeg tro).

Stedet i dag er nok også å regne som en stamgjestcafe, men da mest for områdets naboer. Stedet preges av egen ro, her det som om tida har stått stille. Også musikken da: Ut fra høyttalerne strømmer det cool, amerikansk jazz, et perfekt følge til ettermiddagens håndbayer.

Og apropos betaling: Veggene på Nick er prydet med storslagne malerier, malerier som noen av stedtes kunstneriske gjester byttet til seg, mot en øl eller 10. Og på dodøren, av alle plasser, henger min Ode til København. Vakkert, spør du meg!

For øvrig: Hele området fra Skindbuksen og opp til Nick Kafe fikk på slutten av 1800-tallet det svært så treffende kallenavnet Minefeltet. Herfra gikk man aldri upåvirket hjem, på så mange måter.

Vi skal videre til Klareboderne 14, der selveste Bo-Bi Bar ble etablert i 1928. Denne lille, røykfylte og intime plassen, med sine dyprøde vegger, ligger vis a vis Gyldendal forlag, noe som opp gjennom årene har ført til at stedet har blitt besøkt av mange, store forfattere. Deriblant vår egen Knut Hamsun. Å sitte på Bo-Bi bar, for å «ta en prat» med gamlingen sjøl, er sjelebot og ærefrykt i en salig blanding. Skål, store høvding! Her får man forøvrig kun øl fra flasker, og her ser man aller helst at man legger bort mobilen. Til etterfølgelse! Danskenes håndbayer er forøvrig legendarisk, ja, nærmest for et nasjonalsymbol å regne.

Her finner du Københavns første bardisk, og på bardisken står det et stativ, fylt med hardkokte egg. Å servere egg til pub-gjestene, er en gammel og kjær tradisjon for danskene, for øvrig noe som også i sin tid ble tilbudt Tromsøs befolkning. Det skjedde på skjenkestedet «Salen», som lå i andre etasje i Vinmonopolets første lokale på Prostneset, etablert i 1878.

La meg avslutte vår lille rundtur på Købens utsteder, med å tre inn på «Den lille Fede», gourmetrestaurant for folket. Det er bare en ting å si: Vil du ha en uforglemmelig helaften, der du får servert en fantastisk deilig 7-retter, med 7 ulike og utvalgte viner, til den svært så overkommelige pris av kroner 850, ja så er dette stedet. Med på kjøpet får du en servitør, som på en kort, men svært så opplysende måte forteller deg om hva du til enhver tid får servert på tallerkenen og i glasset. Foran deg ligger en fire timers odysse, en reise i smak, lukt og velvære, som gir livet en ny dimensjon. Legger du av daglig kroner tre hjemme i Tromsø i løpet av et års tid, så har du finansiert en fantastisk opplevelse du seint vil glemme. Er det rart at jeg glemte å nevne adressen: Store Kongensgade 17.

Vel bekomme!

Kommentarer til denne saken