I siste kommunestyremøte hadde undertegnede en interpellasjon rundt vedtatt reguleringsplan for eiendom 31/11 på Kjækan og hvilke konsekvenser dette vil få for bygda når eierne nå skal flytte. Selve interpellasjonen og administrasjonens svar ligger i protokoll fra kommunestyremøtet 23.06.2022.

At undertegnede tok opp saken, vakte flere reaksjoner fra andre medlemmer i kommunestyre. Det var lite debatt om innhold og svar, men mer om at interpellasjonen blei tatt opp. At eierne av planen ikke er bekvem med å få dette opp i et offentlig organ, kan man forstå. Men planen er behandlet i offentlighet og er i høyeste grad av offentlig interesse. Både prosess og resultat bør gjennomgås og evalueres av kommunestyret.

Da planen i sin tid blei vedtatt, framsto den som en plan for næringsutvikling på Kjækan. Her var det store visjoner for verdiskaping og næringsutvikling med båthavn, strandpromenade og jordbruk. Investeringene skulle finansieres med salg av noen hyttetomter. I utgangspunktet var det stor støtte lokalt, men denne støtten smuldret fort. Man må spørre seg hvorfor støtten blei borte og hva som gikk galt? Er det kanskje fordi hyttene er kommet, mens lokalbefolkningen ikke ser mye til investeringene? Kanskje er det fordi både det administrative og politiske nivå har vært lite lydhør for bygdefolket og deres merknader?

Etter undertegnedes syn er det minst tre forhold som bør få en grundig debatt på bakgrunn av denne saken, nemlig:

  1. En generell debatt og undersøkelse om hvor stor lokal verdiskaping det blir av hyttebyggingen.
  2. Hvorvidt kommunen har gode rutiner for behandling av saker der kommunens ansatte er søker.
  3. Hvordan innsigelser og høringssvar behandles i saksframlegg, og hvordan kommunen ivaretar hensynet til 3. part i slike saker.

Til punktene:

1. Undertegnede tror at kommuner generelt har for stor forventning til næringspotensialet i hyttebygging. Salg av hyttetomt er et engangsbeløp der verdien raskt spises opp av inflasjon og prisstigning. Når tomta er solgt, er eierskapet til arealet flyttet ut av kommunen, og grunneier og naboer har fått mindre fleksibilitet på sine areal. Slik tomtefesteloven fungerer, vil bygging av hytter med festegrunn også bety at eierskapet etter en tid sentraliseres ut av bygda. Festeavtaler gir imidlertid inntekter over lengre tid og med en samlet betydelig høyere inntekt til bruket. Derfor gagner hyttebygging i liten grad grunneier, men ringvirkningene på lokalt næringsliv er også generelt lavt. Utleiehytter kan imidlertid være et godt supplement til annet inntektsgrunnlag. Planen la også opp til nettopp slike.

2. I saker som omfatter habilitetsspørsmål bør kommunen opptre ekstra varsomt. Her bør kommunen bruke settekommune. Undertegnede er ikke kjent med at vi har retningslinjer for når en skal bruke settekommune og heller ikke for hvordan en slik prosess skal gjennomføres. Dette bør etter mitt syn snarlig tas opp som en egen sak.

3. Undertegnede kjenner til at naboer har innlevert klager og protester på hyttebygging og innsigelser til planen. Disse er ikke besvart av kommunen, hverken før eller etter at tiltaket er satt i gang.

I saksframlegget er ingen av merknadene fra naboer og grendeutvalg gitt kommentarer eller problematisert over. På et generelt grunnlag bør aller merknader og innspill til høringer gis seriøs behandling på administrativt nivå i kommunen. Slik denne saken framstår, skaper det bare konflikt. Det kan ikke være slik at kommunal saksbehandling skaper konflikt i lokale miljø. Dersom så blir tilfelle, bør kommunens ledelse også være den part som tar initiativ til å rydde opp i konflikten.

Et annet forhold som gjaldt akkurat denne saken, var at den ikke fulgte med i saksliste og innkalling til kommunestyremøtet. Den kom som tilleggssak like før møtet. Muligheten for meg, og resten av kommunestyret, til å sette oss grundig inn i saken var dermed begrenset.

Den opprinnelige reguleringsplanen var et klart brudd med både daværende arealplan, samt kommunale retningslinjer for hyttebygging som var vedtatt kun 2 år før planen. Der skulle det ikke være hytter i gjeldende område. Lokalbefolkningen hadde forhåpninger til at kommunestyre og administrasjon hadde respekt for egne vedtak. Dessverre er ikke dette alltid tilfelle.

Slik saken står i dag, bør kommunen kjenne sin «besøkelsestid» og snarest ta kontakt med bygdefolket for å finne gode løsninger på bygdas henvendelser. Etter som tomtene som blei omregulert fra utleiebygg til selveierhytter ikke er bebygd i dag, vil det mest naturlige være at videre byggeaktivitet legges i bero til kommunen har sett grundig på saken.