«Norge har et forsvar på lavbluss som på ingen måte er skodd for ruskeværet vi har i vente. Vi har valgt den billigste løsningen og satser på amerikansk hjelp om det verste skulle skje. Men amerikanerne er på vei bort fra Europa og konsentrerer seg nå om Kina og utviklingen i Asia.»

Dette er ikke mine ord, men et direkte sitat fra en av Norges fremste eksperter på forsvar og med doktorgrad i krigens folkerett, Cecilie Hellestveit, som nylig har utgitt boken «Dårlig nytt fra Østfronten» - om Russlands krig mot Ukraina.

«Skulle Svartehavet bli en Nato-sjø, slik Østersjøen er i ferd med å bli etter Sveriges og Finlands medlemskap i Nato, vil alle russiske militære vannruter mot vest ende i nord, i Barentshavet. Russlands maritime kapasiteter vil dermed i større grad bli konsentrert i nord, i Norges nærområder, påpeker Hellestveit.

Boken er knapt kommet ut av forlaget før det smeller i Østersjøen med «Nordstream 1 og 2» som fører russisk gass til Tyskland. Det er sterke mistanker om at det er Russland selv som står bak, og frykten hos norske eksperter er meget stor for at de norske gassledningene til Europa står for tur.

Og ingen steder er så forsvarsløse som Nord-Norge og gassfeltet Snøhvitfeltet utenfor Vest-Finnmark. Ikke har vi noe troverdig sjøforsvar med kun fire fregatter stort sett ved kai i Haakonsvern i Bergen. Kystvakten er ikke svaret på de sjømilitære utfordringer vi står overfor.

Like ille er det med Luftforsvaret. Det lille vi har er av politikerne plassert på Ørlandet i form av et 20-tall F35 jagerfly med et pilotkorps som først etter 2025 blir i stand til å bruke flyet fullt ut – Full Operating Capability, FOC. Glem Evenes, som er en base under oppbygging for overvåkingsflyet P-8 Poseidon pluss to stk F-35 fly øremerket for luftpolitioppgaver, dvs. identifisere inntrengere i vårt luftrom. De skal ikke slåss.

Hellestveits bok bør være en sterk alarmklokke for den norske politiske og militære ledelse, men den møtes i stedet med øredøvende taushet. Ingen kommenterer. Statsminister, forsvarsminister og ledende politikere svarer alle nesten unisont om at alt er «som normalt» i nord. Og forsvarssjefen som vi trodde hadde sine meningers mot, han følger lydig parolen fra statsledelsen om å snakke med lav stemme om Nord-områdene. Det gjelder visstnok ikke om å skake oss opp med krigsfrykt i en tid der Europa allerede står i brann!

Les også

Skal vi fortsatt ha unntak for russiske fiskefartøy i norske havner?

La oss derfor se på hva som virkelig står på spill like utenfor Vest-Finnmark. Snøhvit-feltet som er en vesentlig del av den naturgass som Europa er avhengig av, ligger totalt uten forsvar. Russerne kan sette hele feltet ut av spill med et beskjedent angrep – fordi Nord-Norge ikke har sjøforsvar eller luftforsvar tilgjengelig, og bestemmer de seg for å lamme denne utrolig viktige energikilden for Norge og Europa kan de gjøre det ustraffet og på svært kort tid.

Dette er et havområde som kan regnes som russisk innlandshav. Eller som Cecilie Hellestveit skriver: «Norsk sokkel i Barentshavet, der oljen og gassen befinner seg, er ikke suverent norsk territorium og dekket av maktforbudet i FN-pakten. Et framoverlent og militarisert Russland kan gi Norge betydelige utfordringer, noe norske politikere er uforberedt på.

Hun minner om at Norge er i en svært ubehagelig klemme utenfor et EU med stadig sterkere geopolitisk interesser, med å beskytte EU og fremme EUs interesser, koste hva det koste vil. Avstanden mellom Brussel og Oslo vil trolig bli stadig større, tror hun og understreker risikoen vi løper med å stå utenfor EU og helt avhengig av et USA langt unna våre kyster.

Equinor selger flytende naturgass (LNG) fra Snøhvit-feltet i Barentshavet, fraktet med spesialskip til kunder over hele verden. Gassen blir sendt i en 160 km lang gassrørledning til anlegget på Melkøya. De tre feltene Snøhvit, Askeladd og Albatross ligger ca. 143 km fra Hammerfest og er bygd ut med undervannsløsninger.

Produksjonsanlegget er plassert på havbunnen, mellom 250 og 345 meter under havflaten. Her vil det til sammen bli boret 20 brønner som skal produsere gassen i de tre reservoarene Snøhvit, Askeladd og Albatross. Det investert 18,8 milliarder NOK – og med fremtidige planlagte investeringer for 15,7 milliarder kroner.

Norge kan ikke stikke hodet i sanden i en grenseløs naivitet som unnskyldning for ikke å reagere. Nå etterlyser vi ikke bare erkjennelse av at det beste forsvar er det forsvar som er til stede der det virkelig trenges, men at det også må vises handling. Det er liten nytte i utsagn som at «vi følger nøye med» - fra regjeringskontorene i Oslo. Se å få sendt sjøforsvaret nordover jo fortere enn svint og det samme med det lille vi har av luftforsvar! Eller be NATO om hjelp.

Les også

Norge blir innhentet av sine sikkerhetspolitiske feilgrep i nordområdene