Gå til sidens hovedinnhold

Hvorfor skiller Helse Nord seg fra andre?

Artikkelen er over 1 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg vil gjerne bidra til å øke forståelsen for hvorfor konsekvensene av covid-19-beredskapen arter seg på en annen måte i Helse Nord enn andre steder.

I en nylig publisert rapport stilles det spørsmål ved hvordan det kan ha seg at det er flere pasienter i Helse Nord som venter på behandling når det har vært minst smitte her. Dette oppfattes i rapporten som uforståelig. Men er det kanskje omvendt eller ingen sammenheng i det hele tatt? Jeg har behov for en kommentar i håp om å gi bedret innsikt før det etterlatte inntrykket er «Diagnose Helse Nord».

Rapporten setter i all hovedsak et godkjentstempel på hvordan helseregionene har ivaretatt sitt sørge-for-ansvar under pandemien, på tross av variasjoner i aktivitet og beredskapsnivå. Bra er det, og det skal vi ta med oss.

Helseberedskap i nord under covid-19-pandemien

Våren 2020 fikk samtlige helseregioner i oppdrag å forberede seg på verste fall-scenariet. Det har vi gjort også i nord. Så og si all planlagt aktivitet ble tatt ned for å bygge nødvendig covid-19-beredskap raskt opp, og å bidra til å forhindre smittespredning, i tråd med forventningene. Dette omfattet også planverk og beredskap for Svalbard, eksempelvis den nasjonale Widerøe-ressursen som en løsning for et mulig behov også der.

Det har vært en enorm mobilisering i helseforetakene for å få på plass tilstrekkelig personell, medisinsk utstyr, smittevernutstyr, testkapasitet, opplæring, IKT-systemer og pasienttransport. Alt dette og mer for å møte en pandemi, med stor usikkerhet knyttet til hva vi måtte håndtere. Det har krevet betydelig innsats og regional samordning og koordinering mellom alle våre seks helseforetak, men også godt samarbeid med fylkesmennene her nord og ut mot kommunene. Nord-Norge fikk i første bølge lite smitte og få innlagte pasienter, men hadde selvsagt samme høye beredskap som øvrige helseregioner, og vi ble stående lenger. Vår og sommer kommer sent i nord, og vær og vind var krevende i vår. Ordinære fly ble satt på bakken som følge av covid-19, flyplasser stengt og pasienttransport ble samlet sett svært krevende. Det skapte nye beredskapsutfordringer og et forlenget høynet beredskapsnivå. Ikke minst etter hvert som krav til økt normal og planlagt aktivitet igjen ble forsterket. Samtidig med et fortsatt forhøyet beredskapsnivå.

Helsesystemet i nord før covid-19-pandemien

Det er ikke noe nytt at spesialisthelsetjenesten i Nord-Norge har et forbedringsarbeid pågående for å få ned ventetider og fristbrudd og å videreutvikle kvalitet innenfor vårt ansvarsområde. Dette er et viktig arbeid for å sikre befolkningen i nord et likeverdig tilbud innenfor vårt sørge-for-ansvar som vi utøver gjennom våre helseforetak. Det kan stilles spørsmål om hvorfor det er slik, og svarene er sammensatte og kan ikke bli helt utfyllende her. Over lang tid har demografi og bærekraftutfordringer rammet nord særlig hardt. Vi leverer spesialisthelsetjenester til 9 prosent av befolkningen på et areal som omfatter 45 prosent av Norges landareal hvis man tar Svalbard med, og det gjør vi. Rekruttering av helsepersonell er krevende, og vi har mange gode men små og sårbare fagmiljøer, til dels helt avhengig av fagpersoner i andre sykehus og øvrig innleie av personell. Få private aktører gir tilbud i nord, det er krevende å rekruttere nye private avtalespesialister, og våre pasienter benytter seg i liten grad av tilbud via HELFO. Pasienttransport er utfordrende, flyet er bussen i nord for veldig mange av våre pasienter, som i andre deler av landet transporteres i hovedsak med bil. Logistikk er krevende både for å frakte personell, medisinsk utstyr, laboratorieprøver og annet som medikamenter og blod, og transporten påvirkes av vær og vind. På tross av dette leveres det universitets-, regions- og lokalsykehustjenester på høyt nivå natt og dag i hele Helse Nord, ikke glem det.

Kommer bølge 2 da til Helse Nord?

Mye er på plass nå i covid-19-beredskapen i nord, selv om vi fortsatt har arbeid å gjøre for å møte bølge 2. Finnmarksykehuset og Hammerfest-hendelsen er et godt eksempel på våre styrker og sårbarheter. Da vi ble nødt til delvis stenge ned aktiviteten i ett av våre sykehus måtte alle våre helseforetak sammen håndtere situasjonen. Eksempelvis ble behovet for forsterket transportkapasitet for pasienter, inkludert behov for transportkuvøse, umiddelbart aktualisert. Nå er vi i grønn beredskap igjen og skal evaluere hendelsen som vil gi viktige bevarings- og forbedringspunkter. Det arbeides hardt i Helse Nord for å hente inn både «slep og etterslep» som vi sier, «slepet» er ventetider og fristbrudd fra før. Men vi forbereder oss på bølge 2, enten den kommer eller ikke, eller kanskje er der nå.

Det hadde vært nyttig med analyser av hva som skjedde under bølge 1. Kanskje har vi forhold som gjør at vi ikke blir så hardt rammet av en pandemi i nord? Liten og spredt bosatt befolkning med svært lav reisevirksomhet knyttet til bl.a. få flyavganger nord–sør, kan kanskje være gunstige betingelser? Kanskje er effekten av smitteoppsporing mer kraftfull på små steder som effektivt kan stenges ned? Eller er det kanskje andre forhold som gjør at vi burde ta ned helseberedskap i nord nå i forhold til andre regioner, med håp om at vi nok en gang får et fredelig forløp?

Helsesystemet i nord etter covid-19-pandemien

Det er ingen grunn til å tro at et regionalt helsesystem som har utfordringer i under normale betingelser vil løse de store utviklingsprosjektene i en krise. Det rapporten peker på er etter min oppfatning lett å forstå og har lite med smitteteorier å gjøre. Det var der fra før som «slep», men forsterkes selvsagt av et «etterslep». Koronapandemien tydeliggjør det vi allerede vet og forsterker behov for videre analyser; Vi må se hva som skjer nå. Det arbeides hardt nå i Helse Nord for å balansere både beredskap og normal aktivitet, og vi stenger ikke ned slik vi gjorde i vår. Det håper vi kommer våre pasienter til gode selv om det er svært krevende å stå i for våre ansatte og ledere.

Det er fristende å sitere selveste Winston Churchill som sa «never waste a good crisis». Kriser er vonde og tunge, men skaper også kreativitet, samhold og muligheter for varig endring.

Kommentarer til denne saken