Gå til sidens hovedinnhold

Hvorfor skal vi i Nord avfinne oss med en sammenligning av samfunnsnytte som i bunn og grunn er meningsløs?

Samfunnsnytten av Nord-Norgebanen må måles langs andre akser enn det som har gitt Intercity-utbyggingen klarsignal.

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

I kost-nytte analysene for Nord-Norgebanen har jernbanedirektoratet beregnet at samfunnet vil tape mellom 46 og 109 mrd. kroner på en utbygging. Nord-Norge banen er beregnet til å koste 133 mrd., inklusive sidespor til Harstad. Intercity-prosjektet rundt Oslo har til nå kostet 75 mrd. og det vil koste ca. 50 mrd. å fullføre oppstartede prosjekter. Planlagte intercity-prosjekter vil koste minimum 130 mrd. I tillegg kommer alle veiprosjektene som har samme funksjonen som Intercity, (å gjøre det lettere å pendle mellom Oslo og alle småbyene rundt Oslo). Og hvis man synes tallene for Nord-Norge banen høres astronomiske ut bør man kanskje minne seg selv på at den 17,3 kilometer lange veistubben mellom Oslo og Asker er beregnet til å koste 60 mrd.

Intercity er samfunnsøkonomisk lønnsomt fordi ‘samfunnsøkonomisk lønnsomt’ er definert ut i fra antall passasjerer og mengde gods. Det som ikke vurderes er hvorvidt det er verdifullt eller nyttig at folk på Lillehammer, Hamar, Skien, Fredrikstad jobber i Oslo.

På Nesodden, hvor jeg er vokst opp, er effekten av denne delingen mellom jobb og bosted ganske åpenbar. Nesodden har i dag 18247 innbyggere. Det skulle man ikke tro. For på Nesodden er det stille. Der bor folk. Nesodden har for eksempel den høyeste andelen kunstnere pr. innbygger, men det skjer svært lite av kunstnerisk aktivitet på Nesodden. Da jeg vokste opp hadde Nesodden 1 pub. Næringslivet på Nesodden består stort sett av matvarebutikker og noen få generiske «spesialbutikker». Folk engasjerer seg stort sett lite i politikk og nærmiljø bortsett fra i saker som gjelder bolig- og areal utbygging. Altså når noe kommer i konflikt med folks «boliginteresser». Nesodden er et (i østlandsmålestokk) vakkert sove, spise og joggehull. Nesodden er ingenting i seg selv og har lite særpreg bortsett fra det biologien og geologien bidrar med.

Intercity er et prosjekt som ser det som et ubetinget gode å øke denne radiusen av meningsløse steder. Hvis du bor i Hamar og pendler til Oslo har du kjørt rundt jorda en gang etter 157 dager. Med en slik tidsbruk er det lite fristende å melde seg som håndballtrener, tenke på prosjekter som kan skape lokale arbeidsplasser, være med på å skape en festival eller bidra på andre måter. Hvis du ønsker å jobbe og bo i Oslo, men ikke har råd, vil du sannsynligvis ikke ha et sterkt ønske om å bidra til det fellesskapet du mer eller mindre tilfeldig har havna i. Et Hamar uten tilretteleggelse for pendling ville derimot vært et sted der folk måtte lære å spinne med den ulla som finnes på Hamar.

Intercity gir mening fordi det holder boligprisene nede i Oslo og fordi man kan plassere langt flere arbeidsplasser der enn det det er befolkning til. Arbeidsplasser som i langt større grad kunne vært plassert på de stedene Oslo drenerer juicen ut av. Ut i fra disse premissene kan det se ut som samfunnsnytten av Intercity er mindre enn om man gikk til det skritt å betale folk for kjøre frem og tilbake med tog hele dagen. Byråkratene i jernbanedirektoratet og samferdselsdepartementet kunne fått krysset av for fulle tog og den totale samfunnsskaden ville tross alt være langt mindre enn totaleffekten av intercityutbyggingen.

Så hvorfor skal vi i Nord avfinne oss med å bli sammenlignet med en måling av samfunnsnytte som i bunn og grunn er meningsløs? Hvorfor skal vi tolerere å betale skatt til et transportsystem som skyfler folk rundt i et løpehjul på østlandsområdet for at Oslo skal ha lavere boligpriser og et alt for høyt antall arbeidsplasser pr. innbygger?

Samfunnsnytten av Nord-Norgebanen må måles langs andre akser enn det som har gitt Intercity-utbyggingen klarsignal. Hvilke verdier ønsker vi å oppnå ved å bygge denne jernbanen? Vi som bor her nord må ta ansvar for at en slik debatt ikke henger seg fast i den nord-sør konflikten som medier og kommentariatet sørpå gjør sitt beste for å holde liv i. Lukk øyne og ører og spør: Hvorfor skal vi ha denne jernbanen? Når dette blir klarere vil vi kunne se mer realistisk på hvorvidt det kan forsvares å forringe så mye urørt natur for å realisere de verdiene vi ønsker å oppnå.

Kommentarer til denne saken