Nordlys støtter 7. juni SP sitt valgstønt om at Norge bør søke vinter-OL i 2034. Nordlys stiller noen klare og relevante betingelser for denne støtten, og ønsker nok å komme tidlig på banen i en ev. ny OL-debatt. SP vil ha alle landsdeler med i et OL, men alle skjønner den egentlige årsaken.

Partiet har nå forpliktet seg på et OL. Hvor er det blitt av det sunne bondevettet fra da partiet het Bondepartiet? H og AP kan gjøre lignende for å dempe et velgerskred til SP, og derved forplikte seg, de og. Men dette støntet er ikke en opplagt vinner: velgere i distrikter flest, ikke minst i nord, kan være lei av OL-mas.

Hvorfor stiller ikke Nordlys flere, viktige spørsmål om OL: Hva skal vi med et vinter-OL generelt, og hvorfor Norge? Hva er endret innen idretten i siste generasjon som også berører OL? Hva koster et vinter-OL for arrangørlandet, og hvem er vinnerne?

De store vinteridrettene har verdenscup (VC) hver uke gjennom sesongen. Det gir så mange konkurranser at utøvere flest må hvile seg en periode før et VM eller OL. I VC konkurreres det under alle forhold og over lang tid. Burde det da ikke være gjevere å vinne VC sammenlagt enn OL hvert 4. år etter bare én konkurranse? Og bli VM samtidig! Dette er det medias sak å rydde opp i, de som har skapt denne prestisjen.

Utøvere som ikke tas ut til VC, kan i dag delta i konkurranser på andre plan. Men hvor mye penger skal man bruke på en sunn, frisk og veltrent elite av ungdommer under 30? Hvordan kunne noe av pengene få en bedre anvendelse der det er større behov? Det er det sikkert mange svar på. Fortsatt bruker media betegnelsen OL-helter om vinnere! Det var kanskje en gang, før 1988, da amatørkravet ble fjernet.

Om det skulle være noen OL-helter igjen, må det være i Paralympics.

I dag dreier alt seg om penger, mye penger, i all toppidrett. Mest for de aller beste. Men også mye slit. I OL går mye til IOC som jo eier OL!

Hovedgrunnen til allmennhetens interessen for OL er hvor godt landet gjør det resultatmessig. I så måte skulle interessen vært enda større i Norge. Men jo bedre resultater vi oppnår, jo mer dabber interessen av i andre land. Derfor søkerkrise.

IOC har sett den lave søkerinteressen i senere år og betaler nå mer for at noen skal søke om OL. Italia kan ha blitt tilbudt 15 mdr i direkte tilskudd (OL 2026), men regjeringen må fortsatt stille statsgaranti. Om OL skulle komme til Norden igjen, er det heldigvis svenskenes tur. Sverige tapte fordi «bare» 60 % av det svenske folket var positive til OL der, mot 80 i Italia. Svenskene trodde 15 mdr var nok som statsgaranti, men det var det visst ikke.

For sommer-OL blir situasjonen helt annerledes. Sommer-OL kunne med fordel tilbakeføres dit det kom fra, den gang med et helt annet innhold, og arrangeres på de samme stedene hver gang fra OL til OL, fordelt på flere steder i Hellas. Da slipper man ubehagelige debatter om boikott, dyre OL, og toppidretten kan få leve videre uforstyrret og mer eller mindre uten samfunnsansvar. Gjenbruken kan også bli bra i Hellas om OL legges utenom ferietiden. Om ønsket kan sommer-OL arrangeres oftere da alt står klart.