Hvaler er høyt utviklede pattedyr, med velutviklede følelser og kognitive evner. Dette gjør de i stand til å oppleve alle leddene i den kommersielle hvalfangsten. Frykten de føler av den opptil halvtimes lange forfølgelsesprosessen, forårsaker både fysisk og psykisk stress for dyrene. Og for ikke å snakke om den morbide avlivingsmetoden. Hvordan kan siviliserte samfunn tolerere en slik behandling av havets kjemper, på tross av alt vi vet?

Det er mange grunner til at hvalfangst burde vært et tilbakelagt og trist kapittel i norske historiebøker. Hvalfangst er kritisert av veterinærer og biologer verden over, og i 2017 skrev EU-landene til Norge med oppfordring til å stoppe hvalfangst, blant annet fordi den «forårsaker alvorlig lidelse for individuelle dyr». Mange av hunnhvalenes er drektige i jaktsesongen, og en ser ikke bort i fra at hunnene kan være i følge med diende unger. Risikoen for at en unge mister moren sin er stor. Dette bryter med dyrevelferdsloven § 14, som forbyr det å hensette dyr i hjelpeløs tilstand. Kun 2 % av Norges befolkning spiser hvalkjøtt ofte og seks av ti nordmenn er kritiske på grunn av dyrevernhensyn. På tross av dette tar Norge fremdeles livet av fler hvaler enn noe annet land, og er et av bare tre land som fremdeles tillater kommersiell hvalfangst. De to andre landene er Japan og Island. Island har varslet avvikling innen 2024.

En grusom død

Metodene som brukes for å ta livet av dyrene under hvalfangst, kan aldri omtales som human avlivning. Det er smertefullt å bli truffet av en granatharpun som eksploderer i brystet. Norges nåværende fangstmetoder har blitt kritisert av en rekke fagfolk internasjonalt, herunder biolog og naturfilmskaper ved BBC, David Attenboroug som har uttalt at «Det finnes ingen human måte å drepe hvaler i havet på. Spørsmålet er om hvalfangst bør tolereres av siviliserte samfunn». Det er heller ikke sjeldent at granatharpunen skader dyrene istedenfor å drepe dem, noe som forårsaker langvarige lidelser. Risikoen for skadeskyting er stor under den kommersielle fangsten, blant annet fordi skytteren kun har sekunder til å sikte. Havforholdene gjør det naturligvis også utfordrende å treffe målet. Myndighetene innrømmer at omkring 20 % av dyrene utsettes for nettopp skadeskudd og dermed også påfølgende lidelser.

Miljøhensyn?

Alle dyr har egenverdi som individer, men nyere forskning viser at hvalene ikke minst er svært viktige for havets økosystem, og for havets evne til å ta opp og lagre klimagasser. Hvalene driver næringsvandringer fra dypet og opp, samt lange vandringer i verdenshavene. De frigjør næringstopper som planteplankton trenger for å vokse – og planteplankton er basis for annet liv og tar opp CO2.

I mange år har FNs klimapanel meldt at verden står overfor både naturkrise- og klimakrise. På tross av dette, melder myndighetene at det er miljøvennlig å drive fangst på hval. Sannheten er at hvalene drepes for «tradisjonens skyld» og målet er hvalkjøtt (til tross for at nesten ingen spiser dette lengre). Det hevdes at fangsten får fortsette av miljøhensyn, men hensyn til miljøet tas i det øyeblikket vi skaper en felles konsensus om å la hvalene leve i fred. Tiden er overmoden. Stopp hvalfangsten!