Gå til sidens hovedinnhold

Hvorfor er Naturvernforbundet så likegyldig til Nord-Norgebanen?

Når vi snakker om Nord-Norgebanen (NNB) er det så utrolig mange merkverdigheter i sirkulasjon. En av dem heter Naturvernforbundet. (Hvor jeg ei tid var medlem).

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Er det noen som kan skjønne hvorfor Naturvernforbundet stiller seg så likegyldig - grensende til negativ - til NNB?

De vet at klimamessig er jernbane langt å foretrekke foran landeveistransport, og de vet at veitransporten enda lenge vil fortsette å øke i våre nordområder. De vet at miljømessig forøvrig, fortsetter veitransporten med økende produksjon av mikroplast og asfaltstøv.

De vet at asfalt etterhvert vil bli en større og større knapphetsressurs, hvis forbruket av olje, naturgass og kull skal begrenses, som motvekt mot klimakatastrofen, men vet selvsagt også at våre myndigheter heller ikke drømmer om å begrense oljepumpingen.

De vet dessuten at nye og utvidede motorveier som nå tvinges fram av mangel på jernbane, vil rasere natur i minst fem ganger større omfang enn jernbanen. Naturvern?

Vi ser av det Naturvernforbundet skriver om transportsaker at de - som hovedstadsboere generelt - stort sett bare tenker personellfrakt om samferdselen. At NNB av hensyn til godsfrakten er voldsomt på overtid, enten overser de, eller forstår det ikke. Og de forsterker inntrykket av at for mange Oslobaserte institusjoner opphører Norge ved Trøndelag.

Vi vet at Naturvernforbundet i 2020 mottok offentlige midler på rundt 31 millioner. Det er kanskje litt skummelt å risikere tap av slike beløp ved å støtte noe myndighetene ikke liker? Dvs den samme mekanismen som får enkelte media med stor pressestøtte til å virke lettere panisk når de tilbys stoff som viser NNBs positive sider.

Det finnes neppe et samferdselsprosjekt i Norgeshistorien som er blitt omtalt, diskutert og utredet, og motarbeidet så hardt av våre myndigheter, som nettopp Nord-Norgebanen. Den mest omfattende utredningen, 1992, ga et svært godt økonomisk resultat i banens favør. Er årsaken til negativiteten bare at det gjelder Nord-Norge, eller dreier det seg om noe annet?

Danmark sa nei da USA ville kjøpe Grønland. Er kanskje Nord-Norge allerede solgt, men med avhending når folketallet er redusert med f eks 50%? Konspirasjonsteoriene står i kø så lenge det ikke gjøres kjent hvorfor folk i nord tydelig nok skal presses bort.

Etter siste krigs tvangsevakuering prøvde som kjent myndighetene å begrense returen nordover. Behovet for arbeidskraft i sør var stort, og mennesker som hadde mistet alt, stilte små krav til lønn. I tillegg kunne store beløp spares ifm gjenreisingen, og de som skulle tilbake, skulle egentlig sentraliseres på utvalgte steder. Folk dro hjemover likevel, på en eller annen måte. De ville gått, om så skulle være. Nå ser mange ingen framtid i å bli værende i nord, tross skrikende behov for arbeidskraft.

Våre myndigheters oppgave skulle være å sørge for at alle deler av landet ble ivaretatt best mulig, til hele landets beste. Når det gjelder Nord-Norge, derimot, ser det ut til at oppgaven er å gjøre levekår og betingelser dårligst mulig for befolkningen, til tross for (eller kanskje nettopp på grunn av?) landsdelens rike ressurser. Etter snart 150 år burde det vært tid nok - og spesielt midler nok - til etablering av verdens mest velfungerende transportmiddel, også gjennom den gjenværende halve strekningen Oslo-Kirkenes. Men nei!

Et av de mest synlige bevis på motstanden er journalist Eitrheims sitat fra en avgradert intern regjerings­korrespondanse før århundreskiftet (Nordlys 3-2-2020): "Etter Finansdepartementets vurdering bør Samferdselsdepartementet i omtalen av Nord-Norgebanen legge større vekt på å gi en kritisk omtale av prosjektet". Oversatt fra lingua departementalis betyr det nærmest: Ødelegg prosjektet!

Når våre myndigheter - enten de opptrer som Høyre, AP eller SP - ser tilbake på utviklingen befolkningsmessig i nord, måtte de være total evneløse om de ikke ser virkningen av uavbrutt nedbyggingspolitikk de siste 70 år. Prognosene har hele tida vært at i nord ville ingen utvikling skje. Realitetene har vært det motsatte, mens nødvendig utbygging av samferdselen har blitt holdt tilbake. Dermed raser folketallet.

Daglig leder i Heia Nord-Norge tar i ND 15-11 bl a opp spørsmålet om hvorfor de unge flytter fra "et Nord-Norge som skriker etter folk"? Svar: De ser hvor hardt myndighetene jobber for å unngå at Nord-Norge skal få kommunikasjonsmidlet som skal redde landsdelen (og landet) i tida som kommer, og skjønner tegninga.

"Nord-Norgepakker" i ymse fasonger har vært nyttet som salve og plaster på en kreftsvulst. Svulsten er mangelen på den i særklasse viktigste infrastrukturen en stambane utgjør. Vi mangler det transportmidlet i verden, som er mest uværssikkert, miljø-/klimavennlig, komfortabelt, rimelig - og dermed det mest egaliserende - og som er en uovertruffen godstransportør over lengre avstander. Og uunnværlig i klimakampen!

Siterer dessuten den utenlandske tilflytteren i Målselv som iflg Hilde Sagland for mange år siden sa hva 80% av befolkningen i nord - iflg meningsmålinger - nå har sett : "Dere her nord vet ikke hva dere er frarøvet".

Kommentarer til denne saken