Gå til sidens hovedinnhold

Hvorfor er det viktig at gravide vaksinerer seg?

Noen av de kroppslige endringene som gravide gjennomgår, gjør at korona-viruset får spesielt gode vilkår i en gravid vert.

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Overlege Ingvil Krarup Sørbøe oppfordret på Dagsrevyen 20. november 2021 gravide til å la seg vaksinere mot korona-virus, med utgangspunkt i at mange gravide kvinner er skeptiske til vaksine. Hun viste til innleggelser av uvaksinerte gravide som hadde alvorlige forløp av koronasykdom med konsekvenser for både mor og foster.

Også helsemyndighetene i Norge anbefalte i august 2021 vaksinasjon av gravide. Folkehelseinstituttet skriver i en nyhetssak 20. desember at de ikke har en eksakt oversikt over hvor mange gravide som er vaksinert mot korona i Norge, men at sammenfattede opplysninger i ulike helseregistre kan gi et anslag.

«Nylig oppdaterte tall tyder på at 8 av 10 gravide er vaksinert, hvorav 3 av 10 er vaksinert før graviditeten, og 5 av 10 er vaksinert under graviditeten», står det i nyhetssaken. Det anbefales at vaksine gis i 2. og 3. trimester og at gravide er prioritert for oppfriskningsdose 20 uker etter dose 2.

Det er publisert flere artikler som viser til overhyppighet av alvorlige sykdomsforløp hos uvaksinerte gravide. Noe av forklaringen er at graviditet innebærer mange kroppslige, fysiologiske endringer, men også helt spesielle endringer i immunforsvaret. Endringene kan føre til at virusinfeksjoner hos gravide gir et mer alvorlig forløp. Noen av endringene gjør at korona-viruset får spesielt gode vilkår i en gravid vert.

Immunforsvaret reagerer sterkt på celler og vev fra andre individer, men i svangerskapet tolereres et foster som nettopp er en sammenblanding av mor og et fremmed individ; far.

Grunnen til at mor tolererer fosteret selv om det har fremmed DNA (fra far), er at immunsystemet dempes. Slik demping av immunsystemet er positivt fordi det fører til at mor tolererer fosteret, men samtidig får immunforsvaret en noe redusert evne til å drepe virus mens man er gravid.

Mot slutten av svangerskapet endrer immunforsvaret karakter og blir på mange måter hyperreaktivt. Det kan bety at infeksjoner kan gi mer alvorlig sykdom fordi immunsystemet overreagerer. Overreaksjonen kan i infeksjonssammenheng gi symptomer på alvorlig sykdom.

Virus må komme inn i vertsceller for å formere seg. Korona-viruset bruker flere spesielle inngangsporter til cellene, og noen av disse inngangsportene finnes i større konsentrasjon på celler hos gravide sammenliknet med ikke-gravide. Det betyr at virus får bedre muligheter til å infisere celler, som igjen kan gi mer alvorlig sykdom.

En kombinasjon av endringer i immunforsvaret og bedre forhold for virus til å infisere celler, gir økt risiko for alvorlig infeksjon og sykdomsforløp.

Til tross for endringer i gravides immunsystem, er det vist at vaksinen har god effekt hos gravide og at antistoffnivåene etter vaksinasjon er sammenliknbare med ikke-gravide.

Fosteret får overført antistoffene fra mor gjennom morkaken, og etter fødselen er det vist at spesifikke korona-antistoff kan overføres via morsmelk.

Det betyr at foster og nyfødt er beskyttet mot smitte eller, i alle fall, alvorlig sykdomsforløp, når mor er vaksinert.

Kommentarer til denne saken