1. Mandag 10. mai 2021 kom den første atomubåten, «New Mexico», til Grøtsund havn på Tønsnes i Tromsø. Det skjedde etter ønske fra USA og etter stor motstand fra folk og lokale myndigheter i Tromsø. Båten ble møtt av et 20-talls demonstranter. Riksmedia, som TV 2 og NRK, ga ankomsten bred dekning, også med ekspertkommentarer bl.a. fra Moskva – hvor det ble sagt at Tromsø ved å ha en slik atomubåthavn risikerer å bli et bombemål. Både voksne, og ikke minst barn, ble engstelig for egen og andres sikkerhet.

2. Tromsø har stor betydning for Nord-Norge. Nei til Atomdrevne Militærfartøyer - NAM retter derfor denne henvendelsen til alle 1.kandidatene på valglistene i Nord-Norge ved høstens stortingsvalg.

3. Det er Forsvarsdepartementet som siden 1999 har hatt myndighet til å bestemme om atomubåter (reaktordrevne) militærfartøyer skal få konsesjon til å anløpe norsk havn. Da ble myndigheten, som etter atomenergiloven av 1972 er lagt til Kongen, delegert til departementsnivå. Tidspunktet for vedtaket om å tillate «New Mexico» å komme, og hvem som faktisk har gitt denne tillatelsen, er uklart.

4. Å hevde at mottak av atomubåter er en forpliktelse som følger av NATO-medlemskapet representerer et brudd med tradisjonell norsk forsvarspolitikk fra 1949. NAM mener at tillatelsen som førte til «New Mexico»s ankomst, var et brudd på norsk forsvarspolitikk slik denne er praktisert, og ble formulert fra regjeringshold bl.a. i 1949, 1951 og 1957.

5. Det som er offentlig kjent er at Forsvarsdepartementet i 2015 registrerte en sak om ubåthavn på Tønsnes, men det første dokumentet som det er gitt innsyn i, er datert 8. oktober 2020. Da skrev Forsvarsdepartementet til Samferdselsdepartementet og ba om støtte for sitt syn om at kommunen hadde mottaksplikt. Kommuneadvokaten iTromsø har i egen utredning bestridt dette.

6. I fem år arbeidet altså Forsvarsdepartementet med saken uten å produsere et eneste dokument som er åpent for innsyn, ifølge vedtak av samme departement i 2021. I Risiko- og sårbarhetsanalysen (ROS-analysen) av 2021, fra forsvaret, fremgår det imidlertid at beslutning om oppgradering av fenderverket med «skjørt» for å kunne motta atomubåter ble fattet allerede høsten 2018, uten at saken var behandlet i Tromsø kommunestyre. Kostnadene ved dette var mer enn 10 millioner kroner.

7. I alle år fra 2015 har Forsvarsdepartementet oversett motstanden fra Tromsø kommune, slik denne er kommet til uttrykk, f. eks i kommunestyrevedtaket fra mars 2019, i møtet mellom forsvarsminister og varaordfører høsten etterpå etc. I løpet av disse fem årene ble det ikke gjort noen ROS-analyse for sivilsamfunnet i og rundt Tromsø/Nord-Norge. Det arbeidet ble først igangsatt i november 2020, og ROS-analysen ble hemmeligholdt til snaut tre uker før atomubåten kom 10. mai 2021. Innholdet er skremmende lesing, bl.a. om evakuering av titusenvis av mennesker og ødeleggelse av infrastruktur ved et uhell eller andre atomhendelser.

8. Forsvarsdepartementet hadde heller ikke før 8. oktober 2020 fått gjort noen rettslig vurdering av om en slik bruk av Tønsnes var lovlig i forhold til nasjonale regler, f.eks. mottaksplikten i havneloven, eller i henhold til internasjonale regler, f.eks. distinksjonsprinsippet i Genèvekonvensjonen. Distinksjonsprinsippet er et grunnleggende prinsipp i krigens folkerett som innebærer at deltakere i en væpnet konflikt til enhver tid må skille mellom militære mål på den ene siden og sivile personer og gjenstander på den andre siden.

9. Forsvarsdepartementet kan ved å ha tillatt atomubåten å komme til Tønsnes ha gjort området til et lovlig (atom-)bombemål fordi det ikke skilles mellom militære mål og sivilsamfunnet i samsvar med distinksjonsprinsippet. Ved eventuelle nye slike tillatelser vil man fortsette å gjøre det, og sivilsamfunnet i Tromsø og Nord-Norge risikerer å bli hardt rammet, hvis atommaktene skulle komme i en alvorlig konfliktsituasjon.

10. Da atomubåten ankom 10. mai var Tromsøs apotek tømt for jod-tabletter. Samme dag sendte kommuneoverlegen brev til foreldre og pårørende med informasjon om jod-tabletter. Foreldrene fikk i brevet frist til 17. juni for å samtykke til at barna skulle få jod-tabletter mens de var på skolen.

Likevel ga Forsvarsdepartementet tillatelse til at ubåten kom.

11. Et klart flertall av det norske folk har i mange år vært imot atomvåpen. Enkelte land, som New Zealand, har sagt nei til å la amerikanske atomubåter komme til havn i landet. Dette har blitt respektert av USA. NAM mener at hvis Norge gjør det samme, vil USA respektere det.

Spørsmålet er om Norge etter valget vil ha stortingsrepresentanter med samme høyverdige etikk som New Zealands David Lange. Som landets yngste statsminister på 1980-tallet oppfylte han et kampanjeløfte om å nekte bruk av New Zealands havneanlegg til atomvåpenbevæpnede og atomdrevne militærfartøyer, noe som gjorde landet til en atomfri sone.

12. Våpen og rustningsindustrien er en av de største miljøforurensere i verden. Dersom folkevalgte skal være troverdige miljøforkjempere bør de også støtte FNs atomvåpenforbud.

Oppsummering:

Nei til Atomdrevne Militærfartøyer - NAM mener at atomubåtsaken i mange henseender er behandlet på en lite betryggende måte. Vi vil fortsette arbeidet for å få skrinlagt alle planer om at atomubåter skal komme til Tromsø. I dag er det Forsvarsdepartementet som avgjør om slike båter skal få komme til norsk havn.

NAM mener at slike avgjørelser igjen bør bli en sak for Regjeringen, og at delegasjonen av myndigheten til å gi konsesjon til Forsvarsdepartementet bør trekkes tilbake.

NAM vil mot ovennevnte bakgrunn herved utfordre 1.kandidatene ved høstens stortingsvalg i Troms, Finnmark og Nordland, til svare på følgende spørsmål:

1. Hvordan vil du bidra til at Grøtsund havn ikke blir atomubåthavn i framtida?

2. Hvordan vil du medvirke til at folkeflertallets motstand mot atomvåpen blir fulgt opp av Stortinget, og at Norge slutter seg til FNs atomvåpenforbud av 2021?

Styret i Nei til Atomdrevne Militærfartøyer - NAM:

Svein Jarle Hanssen
Asbjørg Fyhn
Anne Marie Rosted
Håkon Elvenes
Kai Krogh
Jan R. Iversen