I forrige uke fikk vi den årlige rapporten om befolkningsutviklingen. Rapporten viser en nedgang på 1123 innbyggere for Troms og Finnmark. Dette er for så vidt ikke overraskede, men likevel er nedgangen en bekymring. Færre folk, vil bety færre som kan gå inn i samfunnskritiske yrker som regionen har behov for.

Samtidig presenterte Demografiutvalget sin rapport i desember i fjor. Leder for rapporten Victor Norman kom med en bekymring for at distriktene kan risikere å likne på gamlehjem. For det blir færre yrkesaktive per innbygger. En av konklusjonene til Demografiutvalget er at dersom denne utviklingen skal snus vil det kreve en aktiv distriktspolitikk.

Professor i sykepleie Bodil Blix nylig m. fl. har nylig publisert en studie som ser på om den uformelle omsorgen er forenelig med befolkningsutviklingen. Studien, som omfatter 49 kommuner i Norge, fant ut at den uformelle omsorgen vil falle betydelig i årene som kommer. Det betyr at vi vil få færre pårørende som kan yte omsorg til sine nære og kjære i fremtiden.

Norsk sykepleierforbund (NSF) innhenter årlig regnskapstall fra alle norske kommuner for å finne ut hvor mye penger kommunene bruker på vikarer fra vikarbyrå. Norge brukte samlet 1.2 milliarder på vikar innleie i 2019. Selv små kommuner med rundt 1000 innbyggere bruker alt fra 2 til 11 millioner. Større kommuner som Hammerfest og Tromsø brukte henholdsvis 13 og 32 millioner. Problemstillingen er kjent, så dette er heller ingen nyhet. Vi har lenge kjent til at vi har en knapphet på sykepleiere og at det brukes mye penger på vikarkar innleie.

Summen av alt skaper en bekymring for hvordan vi skal få nok tilgang på sykepleiere. Sykepleiere er grunnmuren for at helse og omsorgstjenestene skal fungere og levere gode tjenester til innbyggerne. Distriktene, men også bykommuner sliter mer enn tidligere med å få tak i denne livsviktige kompetansen. Det er samtidig gledelig å registrere at noen kommuner har gjort tiltak i form av betydelige lønnsøkninger. Både Lebesby og Loppa har nylig forhandlet frem lønnsøkning på opptil 100 000 mer i årslønn for sykepleiere. Vi vet også at Tromsø kommune gir lønnsøkning på 30 000 per år til sykepleiere som innehar kritiske funksjoner. Mange andre kommuner som Balsfjord og Lavangen har også tiltak som høyere lønn og ekstra ferieuker. Spørsmålet er om tiltakene har ønsket effekt.

Istedenfor å bruke 1. 2 milliarder på vikarer må vi heller se på tiltak som sikrer en bærekraftig utvikling av sykepleiekompetansen. Vi må se på tiltak som kan rekruttere, mobilisere og beholde sykepleiere i yrket. Tiltak som høyere lønnsvekst enn bare et par hundrelapper i måneden, bedre arbeidsbetingelser og bedre videreutdanningsordninger vil være viktig. Det må tilføres mere ressurser til helse og omsorgssektoren ved å øke bemanningen på sykehjem og hjemmetjenesten. Slike tiltak vil være avgjørende for å skape forutsigbarhet og trygghet, både for ansatte, innbyggerne, pasienter og tjenestemottaker.

For å snu utviklingen fra at distriktene står i fare for å bli som gamlehjem og at kommunene ikke har sykepleiere til å utføre jobben, må politikerne på banen før det er for sent. Vi må forvalte den kompetansen vi allerede har og investere riktig slik at vi får et tryggere helsevesen både i dag og i fremtiden.