- Folk må gjøre mer for å planlegge alderdommen sin, sa helseminister Ingvild Kjerkol i en kommentar etter NRK Brennpunkts dokumentar "Omsorg bak lukkede dører."

I en helt annen situasjon kunne det vært et fornuftig utsagn, i den forstand at folk bør reflektere over ei framtid hvor man ikke er like sprek og bevegelig som før.

Men i dette tilfellet satt det norske folk med ferske, grusomme tv-bilder på netthinna, fra eldreomsorgens hverdag i velferdsstaten. NRK Brennpunkts bilder fra sykehjemmet lyver ikke. Vi ser en hjelpeløs kvinne med nattskjorte og bleie som sleper seg fram med gåstolen, bleien henger tungt og vitner om at hun ikke har fått stell på mange, mange timer. Vi hører om eldre mennesker som blir lagt for natta klokka fem på ettermiddagen, som ikke får medisiner eller mat når de skal ha det, og at det er dagligdags at de må ligge timevis i egen urin og avføring før de blir stelt.

Vi får vite at mennesker som ligger for døden ikke får en verdig bistand og ei hånd å holde i den siste timen. Det er ikke nok helsepersonell til å ta seg av dem. Noen sykehjemspasienter dør alene.

Planlegging, sa helseministeren. Men hvordan skal folk selv kunne planlegge seg vekk fra en så nedverdigende og krenkende siste del av livet? Svaret er forsåvidt enkelt: penger. Men det er et system vi slett ikke ønsker, og lysår unna sosialdemokratisk politikk. Det er et system for de som kan betale godt for seg, planlegge for privat omsorg og velge bort offentlige sykehjem, som stedvis minner om oppbevarings-anstalter og moderne fattighus.

Vanlige folk, som det ennå er flest av her i landet, har ikke noe valg. Det nytter lite å planlegge sykehjems-tilværelsen. De må ta til takke med det de får, også om det viser seg å ligne mer eller mindre på vanskjøtsel. Dette er eldre som har betalt store deler av sin inntekt i skatt og avgifter til staten gjennom et langt arbeidsliv, i den tro at de skal få noe igjen når helsa svikter og de trenger omsorg.

For det er jo selve kontrakten med velferdsstaten. Yte etter evne, motta etter behov.

At situasjonen er blitt slik som NRK Brennpunkt dokumenterer, er selvsagt ikke Ingvild Kjerkols eller Arbeiderpartiets ansvar alene. Regjeringer med ulik politisk fargesammensetning har kommet og gått, alle har i årevis vært klar over at eldreomsorgen ikke har tilstrekkelig kapasitet, og at vi står overfor en varslet krise. "Det kommer ikke sykepleiere opp av borehullene i Nordsjøen", sa daværende statsminister Jens Stoltenberg for godt over tjue år siden.

Mangelen på kvalifisert helsepersonell var med andre ord ingen kvikk fix. Men politikerne kjente godt til behovet allerede den gang. De store barnekullene fra etterkrigsårene ville nå pensjonsalder om et par tiår. Gud vet hvor mange utvalg, kommisjoner, ekspertgrupper og komiteer som siden har utredet problemstillinger rundt framtidens eldreomsorg, likevel later det til at vi er verre skodd enn noensinne.

Nå er vi der at etterkrigs-generasjonen har blitt pensjonister, eldreomsorgen knaker i sammenføyningene, og når det skjer på statsråd Kjerkols vakt, blir det hennes jobb å håndtere krisen.

Planlegging? De som har sviktet i planleggingen er i første rekke bevilgende myndigheter: politikerne. Det gir dessverre ikke umiddelbar, positiv velger-effekt å satse på eldreomsorg. Det gir ikke samme synlighet som for eksempel fest og snorklipping for store samferdselsprosjekter, uansett hvor systematisk og uansvarlig milliard-overskridelsene har vært.

Eldreomsorg gir få politiske plusspoeng. Men du verden for en rennafart man kan få nedover meningsmålingene, av avsløringer som den fra NRK Brennpunkt.

2. februar skal regjeringen legge fram rapporten fra Helsepersonell-kommisjonen. Den handler om hvordan vi skal beholde og rekruttere kvalifisert helsepersonell til den offentlige helsetjenesten. Det er også en "Bo trygt hjemme" reform på gang, med det formål at eldre skal kunne bo hjemme så lenge de kan og vil.

Det er fantastisk om vi noen gang kommer dit, for i dag er det så stor mangel på sykehjemsplasser at det ikke nytter verken å planlegge eller velge. Situasjonen er i stedet den at fortvilte pårørende ber på sine knær om en sykehjemsplass til en mor eller far med langt fremskreden demens-sykdom.

Det er mange velgere som allerede er på rømmen fra Ap. En ny kommisjonsrapport bøter neppe på det. Det som mangler nå, er det som trengs for å virkelig satse på eldreomsorgen: Bevilgninger.