Gå til sidens hovedinnhold

Hvor fartøy flyte kan – der er ikke Marinen første mann

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det var Bjørnstjerne Bjørnson som med nasjonalistisk patos hyllet våre sjøfolk med dette berømte diktet: «Den norske sjømann er/et gjennombarket folkeferd/hvor fartøy flyte kan/der er han første mann».

Sannheten i disse strofene har nær sagt alle nordmenn fått inn med morsmelka. Vi har levd ved havet og av havet. Og vi er stolte over å være en sjøfartsnasjon som har seilt og fortsatt seiler på alle verdenshav.

I dag har Norge havområder som er nesten seks ganger større enn fastlandet. I disse havområdene finnes det enorme ressurser av mange slag. Det er rikdommer som må beskyttes og røktes. Samtidig er det i dag oppmarsjområde for stormaktenes militære kapasiteter, både i luft, på sjø og under havoverflaten. Det er av alle disse grunnene vi har Sjøforsvaret.

Sjøforsvaret består i hovedsak av to deler. Kystvakten er den ene. Den har 15 fartøyer med base på Sortland og har som primæroppgaver å drive med fiskerioppsyn og suverenitetshevdelse. I flere år nå har Kystvakten lidd under det faktum at man ikke har tilstrekkelig helikopterstøtte, på grunn av det skandaløse kjøpet av NH-90-helikopterne.

Den andre delen er Marinen med sine stridsfartøyer; fire fregatter, seks kystkorvetter, fire minefartøyer og seks ubåter. Marinens hovedbase er Haakonsvern ved Bergen, pluss en treningsbase i Ramsund. Hvis Kystvakten mangler noen kapasiteter, er det ingenting imot de utfordringene Marinen sliter med. De er så enorme at nesten hele den norske stridsflåten ligger parkert ved kai på Haakonsvern. Det har den gjort i hele januar måned, ifølge en stor reportasje i Aftenposten 30. januar om elendigheten. Avgjørelsen om å legge alle fregattene til kai ble tatt av forsvarssjef Eirik Kristoffersen og Sjøforsvarets sjef, Rune Andersen.

Marerittet startet for alvor med det fatale forliset til fregatten Helge Ingstad for vel to år siden. Havarikommisjonens rapporter om forliset er drepende. En rekke feil og mangler har blitt avdekket og det er konstatert at det var uerfarne folk på broen da den norske fregatten kolliderte med oljetankeren. En gruppe sjøoffiserer har tidligere gått ut i Aftenposten og hevdet at det er like uerfarne folk på broene i dag som under havariet til Helge Ingstad. De skrev også at skipssjefer har nektet å seile fordi de mente sikkerheten på fartøyene ikke var god nok.

Vi skriver nå februar. Ifølge Aftenpostens reportasje vil Russland denne måneden starte sin øvingsaktivitet utenfor store deler av norskekysten. «Spesielt mot Arktis vil Russland være aktive, det samme vil USA og Kina. (-) Derfor skal en fregatt være permanent til stede i nordområdene». Nå jobbes det dag og natt på Haakonsvern for å få en fregatt i stand til å operere til sjøs igjen. Det kan fort bli en betydelig risikoseilas.

Men først må fartøyet som skal til havs igjen få nytt seilingssertifikat som skal godkjennes av DNV GL (som før het Norske Veritas). Når ledere i Marinen selv uttaler til Aftenposten at de mangler erfarne navigatører og at de trenger å forbedre kvaliteten på teknisk status og vedlikehold, er det ikke opplagt at de får godkjennelsen de trenger for å seile igjen.

Kanskje milliardanskaffelsen som fregattene utgjorde, kommer til å måtte ligge lengre til kai enn Marinen håper på. Det vil i så fall være en skandaløs situasjon, ikke bare for Marinen og vår militære beredskap, men for hele sjøfartsnasjonen Norge.

Kommentarer til denne saken