Hvor er regjeringens orientering til folket om den nye atomvåpenstrategien?

Vi bør som Sverige og Finland bygge et reelt forsvar. Ikke et angrepsforsvar med atomvåpen på vårt territorium. Vår nabo i øst bør være sikker på at vi har et solid defensivt forsvar og ikke representerer en offensiv trussel, skriver Frank Rognsaa. Bildet viser en amerikansk angrepsubåt i Virginia-klassen utenfor Hekkingen i oktober  2016.

Vi bør som Sverige og Finland bygge et reelt forsvar. Ikke et angrepsforsvar med atomvåpen på vårt territorium. Vår nabo i øst bør være sikker på at vi har et solid defensivt forsvar og ikke representerer en offensiv trussel, skriver Frank Rognsaa. Bildet viser en amerikansk angrepsubåt i Virginia-klassen utenfor Hekkingen i oktober 2016. Foto:

Av
DEL

KronikkDette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.Fremmede militære fartøyer har ingen rett til norsk territorium eller havner, jfr. Forskrift om adgang til og opphold på norsk territorium under fredsforhold for fremmede militære og sivile statsfartøyer.

I forskriftens §3, "Søknad", heter det at for reaktordrevene fartøyer skal søknad være mottatt senest 14 dager før anløpet er planlagt å finne sted via Utenriksdepartementet. Godkjenning av en atomubåt til norsk farvann, der hele seilasen skal være beskrevet, er dermed alene et statlig anliggende.

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen har nærmest truet Tromsø kommune til å ta imot atomubåter ut i fra havne- og farvannsloven som er ment for sivil trafikk. Sitat §27: ”Formålet med bestemmelsen er å sikre sjøtransporten en stabil, forutsigbar og ikke-diskriminerende tilgang til havneinfrastruktur, noe som vil bidra til å fremme sjøtransporten som transportform”. ”Mottaksplikten gjelder ikke ved risiko for miljø og sikkerhet”

Her skal sjøtransporten som transportform fremmes samt sikkerheten for miljøet.

Når Bakke-Jensen bruker §27 som en generell rettighet for fremmede staters atomubåter er han på villspor. Spørsmålet har en helt annen viktighet enn formålet med havneloven. Bakke-Jensen synes heller ikke å forstå at atomvåpen er altomfattende eksistensielt katastrofalt farlig for liv, land og klode.

Er det en god idé at atomubåter opererer langs norskekysten og i Tromsø? Hvorfor skal Tromsø kommune, og Nord-Norges folkerikeste by, akseptere å være havn for atomubåter? Blir sikkerheten i Tromsø og Norge bedre med tilstedeværelsen av amerikanske atomubåter? Vil en atomkrig i Troms og Norge være å foretrekke som krigsstrategi? Er dette i samsvar med den nåværende strategien i Norge, eller er vi i ferd med å etablere en ny strategi?

Atomvåpen er masseutryddelsesvåpen der sivilbefolkningen alltid rammes hardt. I et moderne forsvar er droner og kirurgisk krigføring effektivt, med begrensede sivile tap. Norge har ikke til hensikt å angripe noen, men velger gammeldags masseutryddelse på eget territorium. Å oppleve at vi i Troms, nå i 2020, skal leve med en atomrisiko er absurd. Atomvåpen i Nord-Norges største by er fullstendig uakseptabelt og uforståelig!

For Russland vil basen bety den ultimate trussel tett opp mot militærinstallasjonene på Kola. Skal de russiske admiraler gjøre jobben sin, må de selvfølgelig ta høyde for at atomubåtene er skarpladet med atomvåpen. Det blir derfor uvesentlig hva amerikanerne sier om våpnene om bord. Tromsø blir følgelig et klart første rakettmål. Resultatet blir atomkappløp, nedkjøling og opprustning i nordområdene. Dette er også kritisk påpekt av den russiske regjering gjennom deres ambassadør i Oslo på nrk.no. Jfr. også USA og Cubakrisen. Som aktivator blir Tromsø den store taper.

Norges sikkerhet

Som småstat er Norges sikkerhet avhengig av respekt for FN-paktens forbud mot krig.

I NATO har vi alliansens artikkel 5 om felles sikkerhet for medlemmene. NATO har kapasitet til å slå ut fiender hvor som helst på kloden. Samlet forsvarsbudsjettet i NATO er 14 ganger større enn Russlands og Russland har et BNP på størrelse med Spania. Historisk har vesten overdrevet Russlands kapasitet. Nordflåten er etablert for å svare USA og NATO. Ikke for å true lille Norge alene.

Norges sikkerhetspolitiske mål:

  1. Å forhindre krig i vår del av verden
  2. Å sikre at nordområdene forblir et område preget av lavspenning og stabilitet.
  3. Å bidra til fred, stabilitet og videre utvikling av den internasjonale rettsordenen.
  4. Å ivareta norsk suverenitet, norske rettigheter og interesser og beskytte norsk handlefrihet overfor politisk, militært og annet press.

Norsk sikkerhetspolitikk bygger på to konsepter: "sikring og beroligelse”. Dette for å hindre at nærværet av store russiske styrker på Kola skal utfordre lavspenning og stabilitet i nordområdene. Sikringen består i NATO og at kostnaden ved å angripe Norge skal overgå gevinsten. Beroligelsen består i at norsk basepolitikk og atompolitikk, skal bidra til at Norge ikke framstår som oppmarsjområde for fremmende militære styrker – lavspenning.

Hvor i den eksisterende strategien finner man den økte aktiviteten for atomubåter i Norge? I dag anløper mellom 30 og 40 atomubåter årlig. Hvor er regjeringens orientering til folket om denne nye atomvåpenstrategien?

Hva er atomubåter?

Bakke-Jensen bruker begrepet "reaktordrevene ubåter og andre reaktordrevne fartøyer”? Atomubåt er definert som en undervannsbåt med energiforsyning fra atomspalting. ”Reaktordrevet fartøy” er derimot et vagt udefinert begrep.

I dag er samtlige av USAs 72 ubåter atomdrevne og dermed atomubåter. De er også satt opp til å kunne føre atomvåpen. Å redusere betegnelsen av en atomubåt til en ”reaktordrevet” ubåt er i beste fall en misforståelse, men trolig heller bevisst tåkelegging med forskjønning av faktum.

USA har 14 strategiske atomubåter i Ohio-klassen med interkontinentale ballistiske atom raketter - SSBN. Hver Ohio-ubåt kan medbringe 24 raketter av typen Trident II D5. En enkelt rakett kan ha opp mot 14 atomstridshoder. Samlet vil en Ohio-ubåt kunne levere 336 atomstridshoder til 336 ulike mål på kort tid. Maksimums hastigheten til raketten er 29.020 km/t (mach 24;8,060 m/s).

Det hevdes at en enkelt ubåt av Ohio klassen kan ”slå ut” et helt kontinent.

Den strategiske Ohio ubåten ligger til enhver tid mest mulig usynlig i dypets dvale. Ubåten kan foreta et knusende førsteangrep eller sikre et utslettende svar-angrep. Den regnes som den største militære trussel og den største militære avskrekking USA og NATO har. Ohio-klassens 14 atomdrevne ubåter vil alltid ha atomvåpen ombord da ubåtene er en sentral del av ”atombalansen” mellom øst og vest (Russland og NATO). Med dette er Norges ”atomvåpen interesser” ivaretatt fullt ut. Å i tillegg akseptere atomvåpen på norsk territorium blir da fullstendig unødig.

De 58 øvrige amerikanske ubåtene er alle i hovedsak taktiske (angrepsubåter) med ulik oppsetting. Disse bestyrkes også med kjernefysiske stridshoder i torpedoer, dypvannsbomber, kortrekkende balistiske raketter, kryssermissiler mm. I tillegg har de konvensjonelle stridshoder i våpensystemene. I og med at alle amerikanske ubåter kan føre atomvåpen er det som nevnt naturlig å tenke at russerne definerer alle amerikanske ubåter som atomvåpen-førende.

Bakke-Jensen omtaler ”reaktordrevene ubåter og andre reaktordrevende skip”, som om ”andre reaktordrevene skip” skulle være vanlig?

USA har 72 atomubåter og 10 atomdrevne hangarskip. Frankrike har 10 atomubåter og 1 atomdrevet hangarskip. Storbritannia har 10 atomubåter. Russland har rundt 50 atomubåter og noen krigsskip med atomkraft. Så har Russland noen atomdrevne isbrytere. Ellers finnes ingen andre atomdrevne skip i verden – ingen.

Hvilke "andre reaktordrevene skip” sikter Bakke-Jensen til? Er det amerikanske hangarskip? Eller kanskje det er russiske atomubåter? Eller er "andre reaktordrevene skip” kun en avledning i et forsøk på å normalisere ”reaktordrift”?

Terror mot en atomubåt er et aktuelt scenario. Et selvmordsangrep eller en bombe plassert i innseilingen til Tromsø - og alt er over. Derfor må Tromsø, Nord-Norges største by, selvfølgelig sikres mot angrep med luftvernraketter (NASAMS). Som atomubåthavn og storby i Nord-Norge må sikring av Tromsø være en forutsetning og et krav til regjeringen. På Ørlandet flystasjon er det anslått at NASAMS (antirakett) anlegget vil koste 20 milliarder kroner.

Hva er sikkerhets-planen for Tromsø?

Først viser Tromsø kommune til, som et poeng, at de allerede har investert 12 millioner på Tønsnes havn. Så skal kommunen lage en beredskapsplan! Hvem skal da varsle, og hvem skal varsles når det knapt vil være noe levende i kommunen titalls av år fremover? Har man ikke forstått atomvåpenets essens?

Ulykker gjennom normal drift vil alltid kunne skje. Den siste ulykken med atomubåter var i februar 2009, da en britisk og en fransk ubåt, fullastet med til sammen 32 interkontinentale atomraketter, kolliderte i Atlanterhavet. Hadde det ført til en atomeksplosjon ville den vært 2490 ganger større enn Hiroshima. Fartøyene kom seg til havn. Men hvordan kunne to atomubåter kollidere i et verdenshav som Atlanterhavet?

Hva kan vi påregne av ulykker langs norskekysten?

Hva om man la en havnebase for atomubåter til Oslo? Det hadde selvfølgelig blitt blankt nei av alle tenkelige risiko- og anstendighetsgrunner.

Det er verdt å merke at USA har soldater plassert på vel 150 baser i verden. USAs doktrine er at landet aldri skal føre krig på eget territorium. Med amerikanske atomubåter på vårt territorium, tett opp mot Nordflåten, blir Norge en del av den amerikanske krigsdoktrinen. Er dette virkelig innenfor vår strategi og skal Tromsø ta det ultimate offer? Forholdet bør være en del av den åpne offentlige debatt. I stedet har Norge og USA forhandlet i det skjulte.

Norge har tradisjon for nedrusting og fred

På NATO møtet i 1957 slo Gerhardsen fast at Norge ikke skal ha Atomvåpen på norsk jord i fredstid. I 1975 ble tilsvarende innhold bekreftet i Bratteli-doktrinen.

I den norske befolkningen antas at ca. 80% er mot atomvåpen.

I 2021 går Norge inn i FNs sikkerhetsråd. Traktaten om forbud mot atomvåpen fra 2017 er undertegnet av 122 land i FN. I ettertid har 50 land ratifisert avtalen slik at den blir gyldig fra 22 januar 2021. Norge har ikke undertegnet. Dette da vi ønsker å støtte USAs atomvåpenprogram. Oppgavene i sikkerhetsrådet er bla. å fremme folkeretten, fremme internasjonalt samarbeid, bevare internasjonal fred og sikkerhet.

Hvilken troverdighet vil Norge framstå med som aktiv deltaker i atomrustningskappløpet og provokatør mot Russlands sentrale militæranlegg i på Kola?

Dette er ikke historie. Det skjer nå.

Vi bør som Sverige og Finland bygge et reelt forsvar. Ikke et angrepsforsvar med atomvåpen på vårt territorium. Vår nabo i øst bør være sikker på at vi har et solid defensivt forsvar og ikke representerer en offensiv trussel.

Framtida skapes ikke ved å eskalere konflikter.

Man kan ikke krige seg til fred.

Framtida skapes gjennom kontakt, samarbeid og samhandling .

Man må bygge freden.

  • Data som her er presentert er i hovedsak hentet fra FFI årsskiftet 2015/2016


Artikkeltags

Kommentarer til denne saken