Clarion Hotel The Edge i Tromsø den 10. januar 2023; ordinært dobbeltrom kr 3804,-. Det finnes flere lignende, og dyrere, eksempler i Nord–Norges største by, Tromsø, som rennes ned av rike arabere og kinesere som vil se nordlys hav og fjell.

Tilbud og etterspørsel som prisregulator i et åpent marked er selve fundamentet i kapitalismens natur. Slik tilordnes priser, varebehov, nødvending arbeidskraft og der igjen lønninger. Men når dette fundament blir det altoverskyggende mantra og rendyrkes uten tanke på at alt henger sammen med alt, og at også et kapitalistisk styrt marked er en del av et større samfunnsmessig bilde går det galt – og det er bare fantasien som setter grenser for hvor galt det kan gå om inflasjonsspiralen kommer ut av kontroll.

Sterk prisvekst er ansett som en av de største truslene mot velferdsstaten, og er et onde myndighetene forsøker å holde kontroll på blant annet ved å øke styringsrenten. Det er bare å se til England i disse dager som eksempel på samfunnsmessige negative konsekvenser på inflasjon ute av kontroll.

Et eksempel på hvor galt slik rendyrking av tilbud og etterspørsel kan gå ser en nå i Tromsø. Etter at pandemien var over flommer byen over av pengesterke turister som betaler det hvite i øyet for å besøke byen for å oppleve nordlys og vill natur – og de trenger selvsagt en seng å sove i. Hotellene i byen er fullbookede og hva skjer; jo prisene skrus opp det markedet (turistene) er villig til å betale. Et vanlig hotellrom for 2 koster både 3, 4 og 5000 kroner. Noen ganger enda mer. En snakker om (minst) en dobling av vanlig pris før turistene strømmet til byen, og til hva som er gjengs i hotellmarkedet ellers i landet.

Dette går selvsagt også ut over andre «vanlige» ikke- turister som har behov for hotellrom. For eksempel næringslivet og aktører i offentlig forvaltning som har behov for å reise og bo på hotell. Økte kostnader i form av prisstigning må selvsagt hentes inn et sted og inflasjonen økes.

Hvor er samfunnsansvaret – og magemålet – til disse hotelleierne? Stordalen gråt krokodilletårer på nyhetene og ba om hjelp fra staten for å redde hotellene fra konkurs da pandemien raste. Staten, meg og deg, stilte opp og tilbød og ga støtteordninger. Nå er det takk for sist fra Stordalen og øvrige hotelleiere i Tromsø; de tar den betalingen de kan klare å melke ut av turistene i Tromsø. Slik leverer de et solid bidrag til at prisene, og der igjen inflasjonen, drives kraftig oppover med dertil skade på den økonomiske struktur i samfunnet. Det synes ikke å bekymre dem, samfunnsansvar synes ikke å gjelde. Jeg er selvsagt ikke i mot at hotelleierne tjener penger og profitt er en nødvendig drivkraft. Men det får være grenser.

Jeg hørte forresten at elektrikeren på Silsand hadde stor etterspørsel og veldig mye å gjøre, det samme hadde sveiseren i Bjerkvik; kanskje de skulle 3–doble timeprisen til 3000 kroner timen ? Hvordan ville det blitt… sånn samfunnsmessig?