Man skulle tro at regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet ville utøve tydelig politisk styring over Statnett. Men denne styringen uteblir.

Det siste året har husholdninger og næringsliv i Nord- og Midt-Norge stort sett hatt rimelige strømpriser, og til tider svært lave priser. I motsetning til innbyggerne i Sør-Norge har ikke kraftprisen de betaler blitt utsatt for en enorm prissmitte fra det europeiske kontinentet og Storbritannia, som presser prisen på norsk vannkraft opp mot prisen på dyr, fossil energi.

Allerede i oktober tok Høyre opp dette som et problem. De mente lave priser i nord var urettferdig, noe stortingsrepresentant Heidi Nordby Lunde (H) tok opp på Dagsnytt 18. Noen måneder senere fulgte Statnett, det statlige foretaket som opererer overføringslinjene mellom regionene og over landegrensene, opp: Nå ville de vurdere raskere utjevning av strømprisen mellom nord og sør, og fremskynde planene fra sin egen Nettutviklingsplan.

Tiltaket vil ha mer å si for strømprisen i Nord-Norge og Midt-Norge enn for resten av landet, som er langt mer befolkningstett og i tillegg har fått økt eksportkapasitet med de nye utenlandskablene de siste årene. I tillegg vil det regionale kraftoverskuddet, som bør brukes på å skape nye arbeidsplasser og mer bosetting, bli spist opp raskere. Enda et konkurransefortrinn blir borte – denne gangen i nord.

Dessverre har det vært en motvilje blant flertallet på Stortinget mot å fatte politiske vedtak som forplikter regjeringen til å stanse Statnetts planer.

I april i år fremmet Rødt et forslag på Stortinget om at arbeidet med å koble de rimeligere prisområdene i Nord- og Midt-Norge på de dyre prisområdene i sør måtte stanses, særlig i dagens kraftsituasjon med uregulert krafteksport og spekulasjon i høye priser mens vannmagasinene tappes. Forslaget fikk kun støtte fra SV.

Reaksjonene fra partiene som stemte mot forslaget var sterke. Forslaget var ikke forberedt godt nok, og det var heller ikke nødvendig – for de fleste partiene på Stortinget var enig i at det ikke må prioriteres nå å knytte Nord- og Midt-Norge til de dyre prisområdene i sør. Senterpartiets stortingsrepresentant fra Nordland, Siv Mossleth, mente forslaget kom på feil tidspunkt:

«– Det å drive energipolitikk på løse forslag er helt meningsløst, når hele energimeldinga som ble laget av forrige regjering med tillegg fra dagens regjering skal behandles i juni, sa Mossleth.

Så hva skjedde i Stortingets behandling av energimeldingen i vår? Ingenting. Rødt fremmet et forslag om at en slik sammenkobling av prisområdene måtte behandles i Stortinget. Ingen andre støttet vårt forslag. Én ting er å la være å støtte forslaget, én annen er at de samme partiene heller ikke fremmet egne forslag. Verken Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre eller Frp tok opp temaet under behandlingen av energimeldingen.


Når verken regjeringspartiene eller Høyre og FrP tar opp temaet i den viktige behandlingen av Energimeldingen, og heller ikke støtter våre forslag eller fremmer egne, tyder det på manglende vilje til politisk styring.

Manglende politisk styring får resultater. Det ser vi når Statnetts administerende direktør sier i et intervju med Dagens Næringsliv at Statnett skal prioritere transportkanaler nord-sør. Med ett åpenbart resultat for øye; å transportere kraft fra Nord til Sør-Norge.

Selv om konsesjoner til slike overføringskabler til sist må gis av regjeringen har det åpenbart noe å si hva Statnett prioriterer. Prioritering av en slik omfattende utbygging vil gå på bekostning av andre prosjekter – ikke minst oppgradering av eksisterende nett – og det er dyrt å planlegge. Hvem risikerer å bli nedprioritert til fordel for et slikt gigantprosjekt?

Politisk styring kan ikke bare skje gjennom medieutspill og såkalte «signaler». Det er dessverre litt for mange av dem om dagen. I Sør-Norge lener regjeringen seg på oppfordringer til kraftselskapene, i Nord-Norge på oppfordringer til Statnett. Det blir fort en suppe, særlig når statsråder og stortingsrepresentanter fra regjeringspartiene rykker ut med motstridende budskap.

Det vi trenger er forpliktende, politiske vedtak og en vilje til styring. Dette må også gjelde Statnett, som forvalter betydelige verdier og summer på vegne av fellesskapet. Valgene Statnett tar kan ha store konsekvenser for husholdninger og bedrifter.

Nå må regjeringspartiene vise politisk lederskap i stedet for å la Statnett bestemme på egenhånd.