De fleste med en viss interesse for Nord-Norgebanen (NNB) husker godt at dette spørsmålet ble stilt statsminister Erna Solberg under debattmøtet på Skarven i Tromsø 30. april 2019.

Svaret har brent seg fast: «Den teknologiske utviklingen som foregår, vil gjøre tog til en dårlig løsning. Transport av fisk vil sannsynligvis aldri gå på bane i framtida, men på tett sammenvevde førerløse vogntog som kan kjøre fireogtjue timer i døgnet.»

Dette skjedde to måneder før 2019-utredningen skulle offentliggjøres. Svaret fra Erna var et klart frampek på at NNB nok en gang skulle skyves langt inn i ei uviss framtid. Og Jernbanedirektoratets konklusjon var som forventa: NNB vil gi ekstremt lav nytte for pengene.

Harmen nordfra overdøvde skuffelsen.

Like før siste kommunevalg – før fristen for høringsinnspill gikk ut og verken manglende null-alternativ eller usikkerhetsanalyser ble tillagt vekt – la regjeringen 2019-utredningen bort, til fordel for en ny konseptvalgutredning (KVU). Den skulle omfatte alle transportløsninger i hele Nord-Norge, herunder NNB. Framdriftsplanen for denne nye KVUen var å få den klar til vurdering til neste Nasjonal transportplan (NTP) 2026-2037, i motsetning til den forrige om å kunne oppfylle målet om ferdigstilling til NTP 2022–2033.

I tida som fulgte, sørga SV og Frp for en uvanlig politisk hendelse da de så over partigrensene til hverandre og fant at de begge kunne enes om at NNB er en nødvendighet. Etter hvert fulgte som kjent resten av opposisjonen etter, og 20. april i år ble det flertallsvedtak på Stortinget der regjeringen ble anmodet om å sette i gang arbeidet med å realisere NNB.

Ganske nylig, i brev av 7. september om den pågående KVUen for transportløsninger i Nord-Norge, viser Samferdselsdepartementet til dette anmodningsvedtaket. Brevet er stilet til Statens vegvesen som denne gang har fått utredningsoppdraget. Her presiseres bl.a.«På strekningen Fauske – Narvik – Tromsø skal det utredes konsepter etter KVU-metodikken.» Og videre " ... Nord-Norgebanen skal utredes tilstrekkelig i detalj for å tilfredsstille statens prosjektmodells krav til KVUer.»

Når denne mandatendringen så klart sier at den pågående KVUen nå kan åpne for utredning av enkeltprosjekt (i motsetning til tidligere å bare gjelde landsdelsomfattende prosjekt), da øynes muligheten for åpning av et historisk tidsvindu.

I det vakuumet som oppstår i et regjeringsskifte – når kortene deles ut på nytt – kan det da tenkes at nye uvanlige politiske hendelser oppstår? Kan det da være mulig at realisering av NNB åpenbarer seg for alle partigrupper på øverste politiske nivå, som nødvendig og uavviselig? Og at det dermed haster!

Lørdag 2. oktober har det gått ti år siden det første vardebålet for NNB ble tent på Målselvs tusenårssted. Etter utallige ukentlige vardebål, med unntak av et par koronapauser, er det fint å oppleve at NNB er blitt en rikspolitisk sak.

Dette må selvsagt markeres. Alle er velkomne til denne 10-årsfeiringa – om en har noe på hjertet, eller ei – for å signalisere enda en gang at alle jernbanens samfunnsbyggende gode effekter er en selvfølge også i vår nordlige region.

Inntil vi får et positivt og forpliktende svar på spørsmålet om hvor det blir av toget vårres, vil vardebåltradisjonen holde fram. Garantert!