Per Kristian Olsen skriver i dagens Nordlys ( 23.febr) at selvskadingen fortsetter i Nordnorsk Kunstmuseum. Dette grunnet i den pågående rettsaken mellom NNKMs tidligere direktør og styret i Nordnorsk Kunstmuseum. Jeg skal her ikke sette fokus på hva den ene eller andre partner i saken mener, men jeg har lyst å rette fokus mot selve barnet det vurderes og diskuteres om, nemlig Nordnorsk Kunstmuseum.

Er det på sin plass å si at pågående rettssak skader Nordnorsk Kunstmuseum? Jeg vil påstå at NNKM, som en kunstinstitusjon, har levd og vil leve lengre enn langt etter pågående sak, og slik vil det være, men i hvilken form?

Hevder man mange nok ganger at noe blir ødelagt, her NNKM, ja så vil folk tro at NNKM er eller bli ødelagt grunnet pågående sak. Vi sitter fast i tanken om det ødelagte, istedenfor å se på hva som kan og bør belyses. Konflikten mellom de stridende partene kan være et springbrett til å arbeide for å styrke NNKM, istedenfor å ødelegge institusjonen. Konflikter i seg selv kan være banebrytende for en utviklingsprosess, som forenes i målet, om man vil.

NNKM er et kjært barn i kunstfeltet, og vi trenger NNKM. Det er ikke første gang det er en konflikt mellom partnere i en institusjon. Rettsaken som pågår nå, er en personlig arbeidsrettsak, enn en sak på institusjonelt nivå, men der kan tyde på at det er uenigheter om NNKMs innhold mellom partene. Det er en trist sak, og det kan få alvorlige konsekvenser for NNKM om vi ikke skiller kortene. Det kommer altså an på hvilke perspektiver man legger til grunn for å ilegge en institusjon, eller som her, en kunstinstitusjon sin funksjon og rolle. Hvordan man ivaretar de ulike roller kan avsløre uenigheter i museets funksjon og rolle i samfunnslivet, men uenigheter trenger ikke skade en institusjon, men være et springbrett for å stake ut veien videre.

Den franske sosiologen Pierre Bourdieu sier i sine teorier at det eneste sikre i et kampfelt, som kunstfeltet han refererer til, er kampen om definisjonsmakten. Den kampen pågår kontinuerlig, og er positiv for utvikling. Bourdieu stiller og spørsmålet om «hvem som skaper skaperen?» Vi kan gå langt inn i dybden i den pågående rettsak for å vurdere og analysere sannhetsgehalten i den pågående rettsak, med Bourdieus teorier, men det krever et flerårig studie å gjøre det. I hvert fall flermåndelig arbeid. Men det som er viktig å få frem, pga den pågående sak, er debatten om hvilken funksjon vi ønsker at NNKM skal ha. Det vil jo gagne NNKM, og ikke selvskade NNKM som Olsen skriver i dagens innlegg. Er ikke målet å ivareta NNKMs rolle i samfunnet? Å reflektere rundt NNKMs funksjon må være tillatt selv om rettssystemet jobber med sin arbeidsrettssak i de juridiske kamre. Det uten å gå i de pessimistiske sko for NNKMs fremtid?

Jeg vil tro at man, ved å ha tydelig forståelse og ønske om funksjonen og rollen til NNKM i samfunnet, så vil det være med på å tydeliggjøre arbeidstakere og styrer sin oppgave i en institusjon. Hvilken rolle og funksjon NNKM er ment å ha er i dag relatert opp til vedtekter og retningslinjer (da NNKM er en stiftelse), som styret utformer på mandat fra departementet.

Det kan se ut som om uenigheten mellom styret og den avgåtte direktøren også ligger i uklarheten om hvilken rolle og funksjon NNKM har og skal ha i samfunnet. Nordnorsk Kunstmuseum er en stiftelse som ble dannet i 2007 (§1 i institusjonens vedtekter) og NNKMs formål er «å skape interesse for, øke kjennskapen til og kunnskapen om billedkunst og kunsthåndverk i den nordnorske landsdelen» (§3).

NNKM besitter en stor kunstsamling i sine magasiner, som nettopp kan gjøre det, spre kunnskap og gjøre tilkjenne den kunsthistoriske skatten vi har. Og her kommer vi inn på et sentralt tema om institusjonens funksjon. Ønsker vi at NNKM skal forlate sin funksjon som museum og heller bli en kunsthall uten forvaltningsansvar? Hva er forskjellen mellom et kunstmuseum og en kunsthall? Slike spørsmål knyttet til institusjonens funksjon er viktig å få belyst, slik at vi unngår å gå oss vill i konflikter. Man går seg selv så lett av minne, og ut av tapt minne kan resultatet bli kaos, man mister retningssansen.

NNKM er et kunstmuseum. Hva er definisjonen på et museum? Kort skissert er et museum en offentlig eller privat institusjon som rommer en systematisk samling av gjenstander og som er tilgjengelig for allmenheten. Et kunstmuseum kan sies å være en sosialdemokratisk tiltak for å la folk få kjennskap og kunnskap til vår kunsthistoriske arv, som en del av folkeoppdragelsen. Norsk kulturråd har i dag hovedansvaret for utviklingen av museumssektoren i Norge.

Det kan være uklarheter i hva som skiller en kunsthall fra et kunstmuseum. Begge driver med skiftende utstillinger. Men en Kunsthall er et offentlig visningssted uten museal samling og uten kommersielle salgsforpliktelser, og uten forvaltningsansvar. En Kunsthall er mer fleksibel og kan tillate seg å ha et program som gir rom for svingninger i tiden og eksperimenter. I en Kunsthall er man opptatt av eksperimentering og samtidige forsøk på utvikling av kunstuttrykk, kreative aktiviteter og arrangementer og samtidige kunstprodukter, basert på kunstfaglig kompetanse.

Så mitt hjertesukk i denne teksten handler om å stille spørsmålet om NNKMs funksjon og rolle i fremtid? Det uten å bruke den pågående arbeidskonflikten som et tiltak for å selvskade NNKM. La oss løfte blikket og begynne å tenke på hvilken funksjon vi vil at Nordnorsk Kunstmuseum skal ha i framtid? Skal vi bevare museet som en kunstinstitusjon som forvalter og formidler vår kunstarv til neste generasjoners kunnskapservervelse i tillegg til skiftende utstillinger, altså en åpen institusjon for alle og en hver, eller skal vi frata museet dets forvaltnings og formidlingansvar av vår kunsthistoriske arv gjennom oppbygde kunstsamlinger, og dermed omgjøre museet til en eksperimentell arena, som en kunsthall kan sies å være?

Sluttord må bli at vi trenger begge kunstinstitusjonsformene, så her i denne teksten løftes kun frem refleksjoner om Nordnorsk Kunstmuseets fremtid. Alle ønsker vi bevare NNKM, men i form av et museum eller en hall?