Ordførerne i Tromsø, Alta, Harstad, Narvik, Bodø og Mo i Rana gikk den 11. november ut med krav om 6 Twh ny vindkraft innen 2026, 12 Twh innen 2030 og 30 Twh innen 2035. Dette begrunner de med økt forbruk, store planlagte industriprosjekter, det grønne skiftet, utbygging av sentralnettet og den europeiske energikrisen - som de mener skyldes krigen i Ukraina. Nord-Norge kan bidra til 50 % økt eksport av kraft innen 2030, og at alt haster.

  • Les 06-ordførernes felles uttalelse HER

Arbeiderpartiet, AP, har sammen med de andre styringspartiene, etablert en forretningsmodell som gjør det enkelt å skade natur og miljø, livskvalitet og folkehelse og frata berørte parter rettsvern. Trass i Fosendommen der Høyesterett 11.10.2021 fastslo at konsesjonsvedtakene er ugyldige fordi de bryter med menneskerettighetene, lar regjeringa Fosen Vind DA fortsette og oppfordrer til utbygging av mer kraft, mer vindkraft.

At AP taper tillit, skyldes mye partiets energipolitikk og klimapolitikk. Selv om de seks sjokkerer, er utspillet nyttig. De bekrefter APs grunnleggende problem og bidrar til å forsterke feilsporet.

Politikken de seks vil ha mer av er ikke bærekraftig

Fornybar-politikken slik den er lagt opp med økt forbruk av energi, basert på sol, vind og diverse lager av energi, har gitt dramatiske konsekvenser. Energisystemet er destabilisert, energiprisene og levekostnadene har eksplodert, bønder og andre bedrifter må pakke sammen og stadig flere lever på fattigdomsgrensa. Norge, som flommer over av energi, har havna i strømpriskrise og stagflasjon. Likevel vil regjeringa og styringspartiene i det de kaller et stramt statsbudsjett, kaste milliarder til tvilsomme kraftkrevende prosjekter definert som «utslippsfri» eller fornybar» og tvilsomme samferdselsprosjekter. Støtte til de som trenger det mest vil de ikke gi!

Både velferd og industri her i landet bygger på tilgang på stabil rimelig kraft, og energiforvaltning er uten tvil av de viktigste saker i samfunnet. Vi ser at de seks mangler kunnskaper; om energi og energipolitikk, om vindkraft og dens konsekvenser for natur og befolkning, og om motstanden mot vindkraft og kraftspekulasjon. Når de bommer slik på energi, må man regne med at de gjør andre fatale feil. Utspillet er kontroversielt, og uten forankring i kommunestyrer og kommuneplaner er det svært udemokratisk.

Høyres kandidatene bør gå stille i dørene

- Vi mener det er særdeles viktig å bygge ut mer fornybar energi i nord, skriver seks ordførerkandidater for Høyre i Nord-Norge 10. november. De vil også bygge og bruke mer kraft, men er motstandere av beskatning med grunnrente. Den 23. mars 2018 vedtok Høyre, AP, Frp, Mdg og Venstre å melde Norge inn i EUs energiunion, ACER. Da Erna Solberg besøkte Salten i høst, refset ho kommunestyrene i Fauske og Sørfold som i juni sa nei til vindkraft – enstemmig! Samtidig røpet ho at ho trur at metallindustri kan drives med ustabil vindkraft.

Les også

Ap-ordførere holder Nord-Norge for narr

Hvilke lokalsamfunn og kommuner vil byordførerne ofre?

AP ordførerne krever omfattende kraftutbygging, uten motforestillinger og uten et ord om konsekvenser for natur, samfunn og miljø. Med Frøya og Haramsøya, Fosen og Kvaløya i minne – de vil utsette befolkninga for tvang! For hva?

Ordførerne representerer kommuner med landareal på til sammen 16 100 km2. Vindkraftanleggene de foreslår har influensareal på 21 000 km2 innenfor 5 km avstand, og turbinene vil være synlige over 100.000 km2. Hvilke nabokommuner vil de skal belastes de 30 TWh mer vindkraft?

Vindkraft – et energiteknologisk blindspor

Vindkraft produserer ujevnt, rundt 1/3 av installert effekt gjennom året. Med kun 3 % av installert effekt tilgjengelig, kan vindkraft ikke erstatte vannkraft som stabil energikilde. Hydrogen og ammoniakk er energibærere, med svært lav virkningsgrad og er sløsing av vannkraft.

Når det ikke er gunstig vind, må krafta hentes et sted. Jo mer vindkraft, jo mer vannkraft trengs for balansen. Mer «fornybar energi» utover stabil og regulerbar kraft, er ingen løsning på Europas selvpåførte energikrise, men vil tvert i mot svekke forsyningssikkerheten. Er det dette ordførerne vil tvinge på befolkninga?

Les også

Voksenopplæring til forvirrede ordførere i nord

I følge FNs naturpanel, IPBES, er arealinngrep og tap av natur en større trussel enn menneskeskapte klimaendringer. Det finnes ikke noe som heter skånsom utbygging av vindkraft. Produksjon av komponentene krever enorme energimengder og sjeldne metaller, transport av komponenter og utbygging krever karbonenergi og gir store CO2 utslipp. Vindkraft er verken fornybar eller bærekraftig i et livsløpsperspektiv. Utbygging er bra for entreprenører og konsulentselskap, men hvorfor skal strømkundene betale tap i natur og livskvalitet for spekulasjon og privat profitt?

420 kV linjene – eksportnettet

Statnetts planer om utbygging av sentralnettet i nord; 420 kV prosjektene Balsfjord-Skaidi, Lebesby-Varangerbotn og Skaidi-Hammerfest, vil koste oss milliarder av kroner. Alle slike nettutbygginger gir store naturinngrep. Det er det ene. Det andre er at det er ikke behov!

Det økte kraftbehovet som politikere og kraftbransjen snakker om er innmeldt hos Statnett; elektrifisering av Melkøya og Wisting-feltet, krafteksport, bitcoinfabrikker/datasentra, hydrogenfabrikker, osv. Dette er svært kraftkrevende prosjekter med tvilsom samfunnsnytte.

Sentralnettet som skal fremme økt forbruk, økt eksport av kraft og kraftproduksjon som forretningsmessig virksomhet, er verken nødvendig eller gunstig for forsyningssikkerheten. Økt nettkapasitet sørover vil åpne for eksport av kraftoverskudd og import av skyhøye strømpriser. Konkurransefortrinnet for nordnorsk industri med stabil vannkraft til lave priser, vil bli eksporterert.

Les også

Kø i strømnettet i Finnmark

De to utenlandskablene som ble åpnet i 2021 har overføringskapasitet på i alt 24,5 TWh, og vi vet hva det betydde for eksport og strømprisene sør for Sognefjorden. Statnetts 420 kV kabel over Sognefjorden får omtrent samme kapasitet; rundt 22-23 TWh fra 2025! Statnett planlegger også økt kapasitet over Dovre, den andre flaskehalsen mellom sør og nord. I tillegg kommer eksporten til Sverige. Så nå er det snart NO3 og NO4 sin tur. Fra 2025 får vi storstilt eksport av kraft til Europa og import av strømprisene.

Ustabil vindkraft kan ikke serve behovet for stabile leveranser til industri. En slik dramatisk økning av kapasiteten og eksporten, vil derfor ikke bare gi mangedoblede strømpriser, men blir brekkstang for utbygging av mer vannkraft og effekt-kraftverk. Dette er alarmerende scenarier.

Kraft for forsyning, ikke spekulasjon!

De seks ordførerne mener at det trengs mer nettkapasitet for å legge til rette for produksjon av mer fornybar kraft og ny industri i nord. Hvorfor den dyrebare vannkrafta, som de mener vi snart ikke har, skal brukes til balansekraft for ustabil vindkraft, har de ikke forklart. Hvor skal de hente balansekrafta fra? Hvordan sikre forsyningssikkerheten? Hvorfor mener de at folket skal påtvinges og betale for utbyggingene?

Vi trenger 50 % mer strøm påstås det. Lobbyinteresser verden rundt sier det samme, for å gire opp sitt eget økonomiske interessefelt. Vi ser massive kampanjer som har plantet inn en religiøs tru på at bare energien er «fornybar» og elektrisk, så utgjør den ingen belastning for kloden, og at det trengs mye mer.

At The Gobal Warming Policy Foundation, verdens ledende forskningsmiljø på klima, sier at «Europas astronomisk kostbare energipolitikk kan ikke overleve» slås ikke opp i NRK.

Hvem kan vi stole på?

Etter massive protester og opprør fortelles det at konsesjonsprosessene er blitt mye bedre. Frivillige som bruker fritida til å gjøre forvaltningas oppgave, finner fortsatt grove feil og mangler i beslutningsgrunnlaget. I stedet for å ta dokumentasjonen på alvor, velger mange i godt betalte posisjoner å latterliggjøre ildsjeler som de kaller banditter, bøller, svindlere, ramp og det som verre er.

Energi er blitt gjort komplisert og uryddig, det krever kunnskaper skal man skjønne hva som er viktig for samfunnet. Politiske parti har latt bransjen styre, sikkert i god tro. Vi seks har vært engasjert i natur og miljø et helt liv, og vi har brukt årsverk på å sette oss inn i energitematikken. Fordi det er nødvendig å forstå.

Blindveg eller bevisste valg?

Ingen ordførere i nord har motsatt seg at sentralnettet rigges for gigantisk eksport av stabil vasskraft fra nord til sør! Ingen i media gjør noe med det.

I Statnetts systemutviklingsplan er områdeplanene en sentral del. Det har vært områdemøter i 2022, den offentlige prosessen starter med Nasjonalt kraftsystemmøte 8. desember. Hvem ivaretar vanlige folks interesser i denne prosessen?

Vindkraft er sammen med strømprisene symbol på en feilslått energipolitikk. I NO4 var spotprisen 30.11. kl. 17 517 øre per kWh. Nettleia følger strømprisen, produksjonskostnaden er ca.12 øre.

Så her står vi – hvorfor? Politikernes oppgave er å ivareta allmennhetens primære interesser, ikke være talerør for bransjeinteresser, enten det er Statnett, Troms Kraft AS, Aker Offshore Wind AS eller strømselskapene. Det er snart valg til kommunestyre og fylkesting. Vi som ønsker en bærekraftig forvaltning av natur og energi, søker politikere som har kunnskaper og tør å ta standpunkt. Når ordførerkandidatene fra Høyre og AP ikke stiller viktige spørsmål, så får de heller ikke rette svar. Er de ført på ville veier, eller er det bevisste valg?