Har vi lært noe av denne helsikes pandemien, så er det dette: Hele vår eksistens som moderne blandingsøkonomi, avhenger av velfungerende helsevesen og skolevesen.

Ikke av finansinstitusjoner, og storkapitalister. Ikke av aksjemarkeder. Men av sykehus, sykehjem, skoler, barnehager. Et velfungerende velferdssamfunn fører til velfungerende næringsliv.

Norge tjente vanvittig mye penger på fondsinvesteringer via Statens pensjonsfond utland, under pandemien. Samtidig var norsk næringsliv i knestående fordi skoler var stengt og sykehus var overbelastet.

I lys av dette er det en deprimerende opplevelse å lese virksomhetsplanen til vår viktigste helseinstitusjon i nord - UNN.

Man skulle trodd at blant annet direktør Anita Schumacher nå endelig kunne se sitt snitt til å hevde sykehusets uunnværlige verdi gjennom et rungende kraftfullt dokument som presenteres for styret.

At hun ville trå til med visjoner og ambisjoner, og tydelig kreve å bli sett og tilgodesett av Helse Nord og staten.

At ledelsen ved UNN skjønte at nå var tiden inne for å kjempe på for mer sengeplasser, mer hender, mer utdanning, spesialisering, forskning, teknologi.

For nå er tiden inne for å smi nye, store tanker for UNN.

Men de som leder helseforetaket har åpenbart blitt så innsausa i New Public Management at de bare har blikket festet på bunnlinja. Og bunnlinja sier at sykehuset trolig ikke vil gå med det forventede overskuddet på 40 millioner kroner, som Helse Nord og UNN selv har bestemt må være målet for 2022.

Derfor vil de holde igjen 50 millioner, i oppsparte midler, og ikke bruke dem på noe fornuftig. Tygg på den du.

UNN-budsjettet: Ny smittebølge, men ingen økning til intensivavdelingene

Det er null ambisjoner for deg som pasient å spore i UNNs virksomhetsplan. Helst skal du vel behandles via Teams, sånn at sykehuset kan få inn penger for å ha behandlet deg, samtidig som de slipper å ha deg innenfor dørene.

Så mange av oss som overhodet mulig skal behandles poliklinisk på kortest mulig tid, sånn at de tunge løftene overføres til pårørende og kommunene.

Som om vi ikke alle sammen er en del av samme samfunnsregnskapet.

Dette er ikke Anita Schumachers feil. Det er en feilslått strategi fra landets helsemyndigheter over mange år. Men en sykehusdirektør er jo i posisjon til å utfordre denne strategien.

UNN var en engang et idealistisk prosjekt, en institusjon drevet av ildsjeler som brant for at en av verdens kaldeste, minst tilgjengelige strøk skulle få en høykompetent, forskningsbasert helseinstitusjon.

Den tanken virker nå å være død og begravet.

Nå peprer man styredokumentene med nytale som er dypt fremmedgjørende og tilslørende. Det sier jeg uten et snev av moderasjon, for det er vanskelig å ikke bli sint av den språklige gymnastikken som bedrives for å fjerne seg mest mulig fra det menneskelige aspektet ved sykehusdrift.

Det er mennesker som rammes når sykehuset skal holde igjen 50 millioner kroner for å sikre sine “resultatkrav”.

Altså gå med overskudd.

Sykehusene må organiseres effektivt for å kunne gi best mulig behandling. Og jeg tror at sykehusdirektører har gode hensikter, til tross for at de er miljøskadet av New Public Management.

Det er ikke fair å be måltall om å vise varme og omsorg. Det sier seg selv at budsjettene er kalde og trauste.

Men ledelsen ved UNN kunne supplert sine planer med noen tydelige fremtidsvisjoner, krav og forventninger på vegne av sykehuset.

Derfor er det nærliggende å spørre UNNs styre og direktør - har dere tenkt å sloss for dette sykehuset? For at det skal være et toppmoderne fyrtårn blant omsorgsinstitusjonene i nord?

Som alltid skal ha mennesker i sentrum?

Eller er tanken at man bare skal bukke pent til Helse Nords prioriteringer, og statens samfunnsøkonomiske nyker, mens kjerneoppgaver effektiviseres bort?

Hvis styreleder Roald Linaker (Ap) har et standpunkt om dette, så er det lov å ta det ut av styrerommet og inn i det offentlige ordskiftet.

Hva slags fremtidsvyer forventer han at direktøren skal ha for sykehuset? Hvordan skal sykehuset drive utdanning som skal bygge kompetanse og arbeidsplasser i regionen? Hva med forskning, UNN er et universitetssykehus tross alt?

Eller mener også styrelederen at sykehuset skal drive med sikte på 40 millioner i overskudd som eneste mål?

Vi som befolkning har også et ansvar. Vi må ikke la oss lure til å tro at investeringer i helsevesen, og velferdssamfunnet som helhet, er rene kostnader som kommer til å ta knekken på landet vårt.

Næringslivet i hele landet blør, idretten blør, kulturlivet blør, blant annet fordi våre politikere for 20 år siden overbeviste oss at det viktigste for et sykehus er å gå i grønt.

Grønne tall på bunnlinja til UNN kan fort vise seg til å bli røde tall for befolkningsvekst, beredskap, utvikling, utdanning og forskning for folk i Nord-Norge.

Vi må høyt og tydelig kreve mer av Helse Nord, sykehusledelsen, sykehusstyret og politikerne.