Gå til sidens hovedinnhold

Hvem tror vi at vi er?

Tromsøs historie på en ny måte:

I disse dager legges Kulturmiljøplanen ut på høring. Kulturmiljøplanen viser en oversikt over 104 kulturmiljøer som Tromsø kommune foreslår blir bevart for kommende generasjoner. Vi håper at folk benytter sjansen til å kommentere innholdet slik at vi kan få rettet feil eller tilført ny informasjon. Noen er eiere av kulturminnene og vil være direkte berørt, mens andre har interesse for lokalhistorie. Alle interesserte er velkommen til å komme med innspill.

Interessen for historie er stor i Norge. For eksempel fikk mange med seg NRK-serien Hvem tror du at du er der vi fulgte kjente personer som fikk åpnet opp deler av sin egen slektshistorie. Vi fikk se både Hanne Krogh, Geir Lippestad og Bjarne Brøndbo for å nevne noen. En del av konseptet var å lete frem overraskende og ganske dramatiske historier som kunne komme frem av nøkterne nedtegnelser i arkivprotokoller. De personlige historiene ble flettet inn i et større historisk perspektiv og «hele Norge» ble underholdt med et program der arkivarene og historikerne satt med nøkkelen til spenningen.

Historie er altså noe som fenger, og det merket vi også da kommunen arrangerte Kulturminnekafé i forbindelse med arbeidet med den nye Kulturmiljøplanen. I Kårvika på Ringvassøya holdt Svein Ole Kristiansen et foredrag om årssyklusen på en helt alminnelig fiskerbondegård i etterkrigstida. Forsamlingen satt dypt konsentrert selv om historien hverken inneholdt stor grad av det spektakulære eller uvanlige – sølvskatter eller vikinggraver – eller var fra en veldig fjern fortid. Den nære fortiden i nærmiljøet er spennende og faktisk ikke så lite eksotisk for den oppvoksende generasjon! En annen lokalhistoriker, Ruth Arntzen, skriver alltid livlig, og kan fortelle om hvordan unger fra øyene omkring ble satt i land i halvsøvne i Rekvika for å grynne seg opp til skole- og internattilværelsen på 1960-tallet. Besteforeldregenerasjonen har opplevd mye som man i dag vil måpe av.

Går vi litt lenger tilbake i tid får vi høre om sult, sykdom og døden på havet. Det var evigvarende arbeidsdager og tøffe tak, men også voldsom oppfinnsomhet og sjølbergingsevner til tusen. Mange tromsøværinger nedstammer fra fiskere og fiskerbønder, men også fra soldater, jordmødre, handelsmenn, pensjonatvertinner, skomakere og lærere. Vi har nok stoff til vår egen Hvem tror du at du er-serie!

Mennesker kan fortelle og arkiver kan leses. Men også bruer, fjøs og bunkerser forteller, sammen med gjerder, veier og kaier for å nevne noe. Med ny kulturmiljøplan foreslår kommunen at et utvalg av disse historiefortellerne bevares for fremtidige generasjoner. I denne omgang har vi konsentrert oss om fem temaer som har styrt utvalget av kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap.

Det første temaet handler om hvordan vi har klart å kommunisere med hverandre i vårt område. I dag tar vi med største selvfølgelighet bilen når vi skal til Kvaløya og Oldervik. Men veiene er jo bare rundt 50-60 år gamle, så hva gjorde man før? Havet var hovedveien, og det krevdes merking av leia og bygging av kaier der det gjerne kom butikker og postkontor.

Andre tema er det samiske Tromsø. Når vi ser på gamle kart – utført av kartografer som spurte etter lokale navn på fjell, daler og elver – er det ofte samiske navn. Det er altså liten grunn til å tvile på at samisk kultur er en del av Tromsøs kultur. Kapitelet tar for seg samenes historie fra nomadisme til rettighetskamp på 1970-tallet.

Tredje tema handler om fiske, landbruk og fiskerbønder. Det er nok svært mange i Tromsø som slekter på en fiskerbonde og mange bruker de gamle familiegårdene som fritidsbolig i dag. Disse gårdene finnes det mange av spredt utover hele kommunen og noen av dem forteller ganske tydelig historien om den allsidige fiskerbonden (mann og kone) som fisket, hadde husdyr, en åker, samlet egg og dun, plukket bær, jaktet osv. Kapitlet tar også for seg fiskeværene og hvordan produkter fra havet ble konservert på ulike vis for å bli solgt til markeder lenger fra Tromsø.

Fjerde tema er viet Tromsø by, hvordan byen har blitt formet gjennom 225 år, og vokst fra å være et bitte lite kirkested og handelssted med hundre sjeler, til å bli den største byen i Nord-Norge med 77.000 innbyggere. Her er det bolighistorie, arkitekturhistorie og planleggingshistorie. Ikke minst er det historien om Ishavsbyen Tromsø. Hva ligger bak denne merkelappen og har vi god grunn til å kalle oss en arktisk hovedstad?

Det siste temaet tar for seg hvordan krig har påvirket Tromsø gjennom flere hundre år. Selve krigen er det mange som refererer til og interesserer seg for, og andre verdenskrig får definitivt størst plass. De fysiske minnene etter den tyske okkupasjonen er mange, men de har egentlig fått ganske lite oppmerksomhet. Vi skal også se at kriger har medført økonomisk oppgang og byggeboom og gitt helt andre typer kulturminner enn bunkere og skytestillinger.

Kulturmiljøplanen forteller Tromsøs historie på en ny måte. Her er det de fysiske sporene som står i fokus. Hvem vi er handler også om hva vi har etterlatt oss og hva vi har arvet. Sjekk ut Kulturmiljøplanen på Tromsø kommune sine nettsider!

Kommentarer til denne saken