VM-måneden februar startet med norsk gull i første forsøk. Mikslaget gikk til topps på stafetten under VM i skiskyting. De neste dagene og ukene vil vi glede oss over norske medaljer i skiskyting, alpint, langrenn, kombinert og hopp. Norske idrettshelter er populære. Også de som har vært på topp for noen år siden. Aldri har flere sett på «Mesterens mester» på NRK som denne sesongen. Spørsmålet er hvem vi skal heie på om fem, sju eller ti år.

Norsk idrett, spesielt norsk breddeidrett, lider under koronapandemien. Noen plasser er den i ferd med å «død ut». For breddeidretten hjelper det ikke om Erna legger et titalls millioner på bordet. Det breddeidretten ønsker og trenger er aktivitet. Også for de over 20 år. Det er forståelig at idrettsledere rister oppgitt på hodet når et titalls middelaldrende mennesker kan samles i en gymsal på en treningssenter for å hoppe opp og ned mens betydelig antall færre 20-åingen ikke kan samles i en fotball- eller idrettshall for å spille ball – med minst like god avstand.

Dersom man er trener for en gjeng i 20-årene kan man be dem dra på treningssenter på samme tidspunkt. Der kan man trene sammen med mange andre individuelt, men de kan ikke trene der som en gruppe eller som et lag i en hall. Jeg vet ikke hvor lurt det er med tanke på smittehensyn.

Man kan dekke seg bak at det ikke har oppstått smitte på treningssentrene. Men det har heller ikke oppstått smitte i idrettshaller, i alle fall om man skal tro rapportene. I Tromsø fikk man et stort kornautbrudd etter Halloween-helga. Samtidig var nærmere 200 håndballspillere fra Bodø, Lofoten, Tromsø og Alta samlet i Tromsø- og Tromsdalshallen. Nesten alle utøverne fra Tromsø ble testet, ingen av dem var smittet. Idretten er god på smittevern.

Det er aktive personer fra 20 år og oppover som driver breddeidrett som er blitt hardest rammet under koronapandemien. Mange av dem spiller fotball på sommeren og et annet ballspill på vinteren. De har ikke fått drevet sin aktivitet på nesten ett år. Er de studenter i tillegg har de blitt ekstra hardt rammet. Mange har mistet sitt sosiale liv.

Breddeidretten opplever også en annen utfordring. Seniorlagene består av personer over og under 20 år. Per definisjon kan ikke disse trene sammen. I mange tilfeller blir de eldste stående uten noe tilbud. Og de slutter. Det samme gjør de under 20 fordi treningsgruppen blir for liten.

Man skal ikke så mange år tilbake før trivselsfaktoren i ei bygd ble målt etter hvor aktivt idrettslaget var. Et fotballag på sommeren var et selvfølge. Mange plasser ble det kombinert håndball eller et annet ballspill på vinteren, gjerne kombinert med ski. Nå sliter klubbene i distriktene med å stille lag. I Nord-Troms kan man oppleve at det kommende sesong kun er to-tre seniorlag på herresiden i den lokale fotballen. Flere fotballkretsen melder om nedgang i antall påmeldte lag. Etter en sesong uten aktivitet han mange «lagt» skoene på hylla.

Andre lagidretter kommer nok til å oppleve det samme. Foran sesongen 2019/20 stilte Sørreisa et damelag i handball i den lokale serien for første gang på mange år. Laget bestod av spillere som nylig var fylt 16 og en del voksne damer. I Sørreisa tviler man nå på at klubben makter å stille damelag når det åpnes for spill igjen. Det er ikke den eneste klubben som har den bekymringen.

Frykten for at aktiviteten i idrettslagene skal stoppe opp, sammen men ingen smitte, kan være an av årsakene for at enkelte kommuner åpner opp for aktivitet for de over 20 år. Hva hadde Bardu kommune vært uten idrettslaget som har fått fram en olympisk mester, Nordreisa uten sitt tradisjonsrike idrettslag og Kåfjord med det tilbudet som idrettslagene der gir befolkningen der.

Troms og Finnmark Idrettskrets ønsker å komme tilbake til normalen i områder der smitten er lav. Nasjonalt har idrettskretsen stått i front, uten at de er blitt hørt foreløpig. Leder i kretsen, Geir Knutsen, kommer fra Båtsfjord. Det har nesten ikke vært smitte der – og aktivitet blant personer over 20 år det siste året. Og det i et fiskevær som hadde Norges beste volleyballag på slutten av 90-tallet. Rike idrettstradisjoner kan fort smuldre bort. Jeg er selv med i et idrettslag. Siden midten av desember har 10 utøvere i alderen 17 til 20 år gitt beskjed om at de slutter fordi de ikke får konkurrert.

Kong Harald er flink til å trekke fram de rike tradisjonene vi har for dugnad i Norge. Uten dugnadsånden hadde det ikke vært idrettsanlegg og klubber i en rekke bygder. Under koronapandemien har både statsministeren og helseministeren oppfordret til dugnad for at vi snart skal få leve normalt igjen. Hvor lenge makter vi å holde oppe dugnadsånden? En rekke idrettslag merker allerede at folk ikke ønsker å ta på seg tillitsverv eller andre oppgaver. Mange opplever at folk er blitt mer selvopptatt. Mange spørs seg hvor svekket idrettslagene kommer til å være den dagen aktiviteten starter opp igjen.

Vi får glede oss over solide norske idrettsprestasjoner mens vi kan. På sikt kommer de nok til å bli færre. Nasjonale konkurranser for utøvere født i tidsrommet 2000-2004 er blitt avlyst det siste året. Barne- og ungdomsidretten får ikke konkurrere nasjonalt. Drømmer blir knust hos utøvere som skulle sørge for norske jubelstunder i 2028. Koronapandemien kommer helt klart til å skade toppidretten. De som driver barne- og ungdomsidrett i 2021 er fremtidens toppidrettsutøvere. Får ikke de drive sin aktivitet i 2021 vil de heller ikke drive sin aktivitet på toppnivå om 10 år.