Gå til sidens hovedinnhold

Hvem kan segla förutan vind?

Det gjennomsnittlige CO2-avtrykket vil falle etter hvert som fornybar kraftproduksjon erstatter den fossile. Sammenlignet med kull representerer hver TWh vindkraft en klimagassreduksjon på anslagsvis 1 million tonn CO2. Hvis alternativet er gass, er CO2-besparelsen omkring halvparten.

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er fortsatt et betydelig potensial å hente ut fra vannkraften gjennom opprusting, redesign og nye teknologiske løsninger. Potensialet ved å oppgradere eksisterende vannkraft ligger på over 7,6 TWh, og det kan økes til over 22 TWh dersom det åpnes opp for at vannkraftverkene kan ta i bruk mer vann. Det vil imidlertid medføre større naturinngrep.

Vannkraft gir oss fleksibilitet, og vindkraft kan fases inn uten at det må suppleres med dyr balansekraft i form av kraft som forurenser. Vindkraften er u-regulerbar, og produserer når det blåser. Vi får derfor mer effekt når vi trenger det som mest.

Vindkraftsatsing omfatter også havvind. Beregninger viser at det er mulig å bygge ut 26 TWs på land, og mellom 18 og 44 til havs. Å satse på flytende vindturbiner, som det ofte pekes på, er en teknologi på utviklingsstadiet. Beregninger tilsier at det ikke blir lønnsomt før tidligst i 2030. Da skal Norge allerede ha kuttet utslippene med 50 %.

Grønn økonomisk vekst krever masse strøm. I tillegg til pågående elektrifisering skal vi ha grønn økonomisk vekst, noe som vil kreve enda mer strøm

Grønn vekst innebærer at den industrien vi har vokser i grønn retning, men også at vi må tiltrekke oss ny grønn industri som f.eks. datasentre og batterifabrikker – industri som ofte krever mye strøm.

Dersom det bygges ut 24 til 38 TWh med kraftproduksjon fra vann og vind, kan det skape 40–50.000 grønne årsverk og gi 35 til 48 milliarder kroner i verdiskaping. På lang sikt vil utviklingen i produktivitet og sysselsetting være helt avgjørende for velferdsutviklingen i Norge.

Høy sysselsetting er et viktig bidrag til å redusere inntektsulikhet, ei forutsetning for å nå bærekrafts-målene samt sikre varig bærekraftig økonomisk vekst

Vi må nyttiggjøre oss våre komparative fortrinn som er uløselig knyttet til vår langstrakte og værharde kyst med mye vind. Kraftkrevende industri eksporterer for 160 milliarder kroner i året. Dette kan dobles innen 2030, og næringen kan bli karbonnøytral innen 2050. Det forutsetter blant annet at industrien sikres tilstrekkelig billig, rein kraft.

Vi har et særskilt høyt kostnadsnivå i Norge. Kystnasjoner med et lavere kostnadsnivå enn det vi har vil kunne bygge og drive havvind installasjoner til en lavere kostnad enn hva som er mulig i Norge. De kan dermed forsyne egen kraftkrevende industri med konkurransedyktig grønn kraft. Vi vil i en slik situasjon tape både konkurransekraft i form av dårligere inntjening for industrien, og vi risikerer at nyetableringer som med fordel kunne kommet i Norge, kommer i land der kraftprisene er lavere enn i Norge.

Kort vei til de store markedene i Europa taler også til fordel for at kraftkrevende nyetableringer vil skje på kontinentet. Lange transportavstander gir et betydelig svinn i nettet. Vi må i et slikt Scenario kompensere for avstandsulemper med enda lavere pris for kraften produsert i Norge.

I ekspertgrupperapporten Prosess 21 påpekes det at det er landbasert vindkraft som har størst potensiale. Vindkraft i Norge har lave utbyggingskostnader sammenlignet med mange andre land, og det meste av potensialet vil kunne realiseres med kraftpriser under 30 øre/kWh. Vi må derfor innafor akseptable rammer også bygge ut vindkraft på land.

Skal vi få bred aksept for klimapolitikken må vi ta i bruk billige og miljøvennlige løsninger når de først finnes Det er varslet økt CO2 avgift i løpet av de neste 10 årene. Fra dagens 50 øre/ liter, til mer enn 5 kr/liter drivstoff i 2030. Det har naturlig nok satt sinnene i kok. Vi kan ikke ensidig laste kostnader over på brukerne. Er det penger å spare må brukerne også få nyte godt av det.

Utbygging av vindkraft innebærer betydelige areal- og naturinngrep, også til havs. Havet skal også i økende grad benyttes til flere formål, bl.a. til å brødfø verdens voksende befolkning. Nettopp derfor må det tas miljøhensyn, og natur som er sårbar skal skånes.

Spørsmålet er om fotavtrykket som settes i naturen, kan forsvares i det større og mer omfattende miljøregnskapet

Vindkraft reduserer behovet for bruk av areal til dyrking av biomasse for energiformål.

Regnskogfondet mener importert palmeoljediesel bare i Norge i 2017 medførte ødeleggelse av 220 km2 regnskog. Hvis bilene gikk på elektrisitet, hadde man trengt en brøkdel av arealet for å produsere nok energi med vindkraft.

Det grønne skiftet består IKKE i å bygge ned mest mulig natur i noens søken etter å høste størst mulig profitt på bekostning av miljøet. Vi har et omfattende og oppdatert kunnskapsgrunnlag om virkningene av vindkraft i Norge, og dette må være med på å legge føringer for det videre arbeidet med å skaffe til veie mer fornybar kraft.

Klimaendringene er i ferd med å forandre jorden vår til det ugjenkjennelige. Vi mennesker er årsaken til problemet – og vi sitter på løsningen

Kommentarer til denne saken