Medkvinnene gjennomgår et opplæringstilbud og diskuterer bla. NAV, barnevern, skole og utdanning, helse, økonomi, bolig, digitale ferdigheter, samliv og oppvekst. Siden begynnelsen av november har så 22 kvinner møttes fysisk og digitalt på ettermiddagstid for mat, opplæring og samvær. Så langt har kvinner fra Syria, Eritrea, Somalia, Polen, Russland, Tyskland, Iran, Palestina, Afghanistan, Hellas, Sudan, Etiopia, Mali, Finland og Norge hatt 2,5 timers interessante, men også slitsomme økter på ettermiddagstid. Frivillige og ansatte fra private, kommunale, statlige organisasjoner og etater har bidratt i opplæringen. Hva skjer i møtene og har vi lært etter noen måneders iherdig arbeid?

Medkvinner utfordrer tenkningen om hvem som trenger hjelp! Det viser seg at kommunen med alle sine etater, skoler, høyere utdanningsinstitusjoner og andre statlige virksomheter har behov for å nå ut til kvinnene og formidle informasjon og kunnskap til denne delen av befolkningen. Andre aktører, som nasjonale kunnskapssenter (f.eks. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress) trenger kunnskap om denne gruppa og erfaringer fra samarbeidet vi inngår i. Virksomhetene trenger hjelp for å komme i kontakt med kvinner som ikke selv oppsøker dem. De trenger hjelp til å informere om ulike tjenester i ulike faser av livet. Medkvinner oppsøkes også av frivillige organisasjoner som f.eks SMISO (Støttesenter mot incest og seksuelle overgrep), Norske kvinners Sanitetsforening og Kreftforeningen. Også de trenger å komme i kontakt med flere kvinner for å nå ut med sin livsviktige kunnskap og tilbud. Vi deler gjerne erfaringer, samtidig som vi lærer fra dem!

I Medkvinner har vi vært opptatt av de mest sårbare kvinnenes behov – og hvordan etablerte innvandrerkvinner kan formidle mellom deres behov og ordninger i velferdsstaten. Erfaringen er at andre samfunnsaktører har et udekket behov for å komme i kontakt med kvinnene. De trenger hjelp. De trenger å finne kvinnene og noen som kan bidra til dialog.

Vi har også sett at problemet ikke er mangel på informasjon. Derimot er det ofte vanskelig å finne rett informasjon i den digitale jungelen. Hvilke nettsider kan du stole på og hvordan får du hjelp til å forstå informasjonen? Ofte er informasjonen bare på norsk og chattetjenestene skjønner ikke alltid muntlig norsk på dialekt eller med aksent.

Før opplæringsmøtet om skole- og utdanningssystem, inviterte vi kvinnene til å sende inn spørsmål de lurte på. Mange av dem krevde informasjon og kunnskap langt utenfor skole- og utdanningssystemet. Selv om mange snakker og forstår mye norsk, er det vanskelig å forstå de offisielle begrepene om søknadsportaler, grunnskolekompetanse og vedtaksbeslutning. Nettsidene er ikke alltid logisk. Ofte må du ha mye kunnskap om systemet for å forstå hvor du skal finne informasjonen du trenger om systemet!

Her fungerer Medkvinner som meglere, en person med flerkulturell kompetanse som kan hjelpe. Slike er ikke lett å finne i det digitale tjenestetilbudet. Dette er problemer også for andre befolkningsgrupper. Det handler om universell utforming. Og her trengs det hjelp! Dette kan ikke basere seg på arbeid fra en frivillig organisasjon, selv om Medkvinner kan bidra til å identifisere informasjons- og kunnskapsbehov. Offentlig informasjon må nå ut til hele befolkningen, slik at virksomheter som oss blir overflødige, eller kan konsentrere seg om å være medmennesker for hverandre!

Medkvinner er et flerkulturelt nettverk: Kvinner med ulik landbakgrunn, migrasjonserfaring, utdannings-, yrkes- og familiebakgrunn og livserfaring utveksler informasjon seg imellom. Fordi noen snakket om at kommunens vaksinasjonssenter trengte ansatte som kunne steppe inn på dagen, kunne andre finne sin første betalte jobb! En nabokvinne observerte en nyinnflyttet barnefamilie og ønsket kontakt, hun fikk hjelp fra en Medkvinne til å det første skrittet på veien til et nytt naboskap.

Medkvinner hjelper altså mange offentlige og private virksomheter og enkeltpersoner. Vi fikk nye og andre målgrupper. Flere av de må selv jobbe for å nå sine brukere: om de er eldre, mangler digital kompetanse, språk eller kjenner systemet dårlig. Befolkningen er mangfoldig. Kanskje må virksomhetene lære opp ansatte eller ansette noen som har kunnskap om målgruppa? De må lage strukturer som gir innbyggerne den informasjonen de trenger. Det er nødvendig for å skape rettferdige samfunn der alle i befolkningen får informasjon om, og tilgang til, viktige tjenester.

Medkvinner er et samarbeid mellom Tromsø Røde Kors, Norsk folkehjelp Sør-Tromsøya og forskingsprosjektet Mangfoldige bærekraftige byer (UIT), Norges forskningsråd, støttet av DAM-stiftelsen, Tromsø kommune og Samfunnsløftet SpareBank1 Nord-Norge.