“Når Tromsøbadet og andre prosjekter forsvinner ut av prioriteringslistene, så er det hallidrettenes tur”, sier Jarle Heitmann (Ap, Tromsø). “Bygger vi de riktige anleggene?”, spør hans partifelle og kulturminister Anette Trettebergstuen.

Rett over nyttår kommer kulturdepartementet til Troms og Finnmark for å få innspill til en gjennomgang av spillemiddelordningen, statens viktigste virkemiddel for bygging og rehabilitering av anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Vi i Tverga håper kommunene i Troms og Finnmark ser hvilken unik mulighet dette er for å komme med innspill som kan fornye og forbedre ordningen, slik at den blir mer fremtidsrettet og bedre imøtekommer dagens - og morgendagens - behov og utfordringer.

Vi registrerte at det nylig var en debatt mellom Jarle Heitmann (Ap) og Sebastian Henriksen (H) om prioriteringen av idrettsanlegg i Tromsø. Det de synes å være enige om er at det er selvsagt at idretten skal være med og påvirke prioriteringene, og at det kommunale planverket skal utarbeides i samarbeid med idrettsrådet.

Tverga er et nasjonalt ressurssenter for egenorganisert idrett og fysisk aktivitet. Vi verdsetter politikere som ser hvor viktig muligheter for å være fysisk aktiv er for folks trivsel, bolyst og folkehelse - og som legger til rette for dette. For folk flest er for lite fysisk aktive, og det er en av våre største samfunnsutfordringer i dag.

Kun tre av ti voksne og eldre er aktive nok, og bare halvparten av 15-åringene. Og når man ser på folkehelseprofilen og folkehelsebarometeret til Tromsø, ligger barn og unge signifikant dårligere an enn landsgjennomsnittet på deltakelse i fritidsorganisasjoner, troen på et lykkelig liv, skjermtid, ensomhet og psykiske helseplager. Det er dette politikerne bør ha fokus på å gjøre noe med, og da anbefaler vi å snakke først og fremst med barn og unge, ikke kun med idrettsrådet.

Det må tilrettelegges også for de gruppene i befolkningen som ikke har en sterk organisasjon i ryggen, slik at alle har tilgang til arenaer der de kan være aktive og utfolde seg fysisk og sosialt. Det bygges mange tradisjonelle innendørsanlegg i Norge. Mange får glede av dem, men de er først og fremst tilrettelagt for tradisjonell lag- og konkurranseidrett. De egenorganiserte i Tromsø fortjener også helårstilbud, eller i hvert fall å bli hørt!

“Det må bygges for fremtiden”, skriver Henriksen. Det støtter vi! Vi trenger flere moderne og framtidsrettede anlegg. Derfor ønsker vi å utfordre Tromsø kommune - og andre kommuner! - til å tenke nytt rundt hvordan idrettshaller kan utformes og hva de kan romme. Ved å fange opp behovene til flere grupper, og legge mer til rette for sambruk og flerbruk, er man også mer i tråd med handlingsplanen for fysisk aktivitet og FNs bærekraftsmål. Mange hallanlegg er dessuten plassert ved skoler og brukes av skolene. Ny læreplan med mer fokus på motorisk utvikling, lek og livslang bevegelsesglede er også et sterkt argument for å tenke nytt når hallene skal bygges.

Henriksen er dessverre ikke like stor tilhenger av prosesser som det vi i Tverga er. Han mener at det “dessverre gir idretten null nye idrettsanlegg”. Vi mener grundige prosesser i tidlig fase vil bidra til at gode prosjekter blir bedre, og de mindre gode prosjektene prioriteres ned eller vekk. Og det vil gjøre at langt flere av anleggene som bygges treffer innbyggernes behov i sterkere grad og blir mer samfunnsøkonomisk lønnsomme. En grundig behovskartlegging med brede og inkluderende medvirkningsprosesser vil gi politikerne et bedre kunnskapsgrunnlag for prioriteringene de må gjøre.

Generelt ønsker vi oss en mer kunnskapsstyrt anleggsutvikling. Prioriteringene må i større grad basere seg på forskning og kunnskap om innbyggernes helseprofil, deres aktivitetsmønster og om nye trender og behov i samfunnet. Ifølge en nordisk rapport fra 2019 fremgår det for eksempel at ungdom ønsker mer lavterskel aktivitetstilbud, flere sosiale møteplasser uten faste treningstider og uten fokus på konkurranse og prestasjon. Velger man å se bort fra kunnskap som dette, risikerer man å bomme.

Tverga har allerede sendt inn våre innspill til kulturdepartementets gjennomgang av spillemiddelordningen. Satt på spissen, mener vi hovedutfordringen med spillemiddelordningen slik den er i dag, er at den favoriserer tradisjonelle anlegg, konkurranseidrett og ressurssterke organisasjoner, og i for stor grad treffer de som er aktive fra før. Den gir ikke nok rom for nytenkning, kreative løsninger og lokale tilpasninger.

I år ble det utdelt 1,7 milliarder av overskuddet fra Norsk tipping til anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Troms og Finnmark fikk 103,4 millioner av dette. “Bygger vi de riktige anleggene?”, spør altså kulturministeren. Vi mener det er et betimelig spørsmål, og vi tror ikke idretten alene kan gi svar på dette, til det trengs det en bredere og mer inkluderende medvirkningsprosess.